Tilbake til Fakta og kunnskap om plast

Slik gjenvinner vi plast i Norge

Du har kanskje hørt at plast går til gjenvinning? Det gjøres på litt ulikt vis avhengig av hvor du bor i landet og hvilken type plast det er snakk om.

Publisert: 04.mai, 2022
Sist oppdatert: 06.mai, 2022

Dette spørsmålet får vi ofte, og du har kanskje også lurt selv? Da vil vi anbefale deg å lese videre, for her får du svar på det evige spørsmålet:

Er det noen vits å kildesortere?

Dersom kommunen din har et system som forutsetter kildesortering bør du absolutt sortere søppelet ditt. I dag gjenvinnes kun 24 prosent av plastavfallet vårt, men dette vil øke ettersom vi får bedre sorteringsteknologi, flere plastprodukter designes for å kunne gjenvinnes, og ikke minst, dersom flere sorterer ut plasten sin.

Bor du i en kommune som benytter kildesorteringsløsninger vil plast som sorteres ut kunne bli gjenvunnet. Plast du kaster i restavfallet vil med sikkerhet bli brent, noe som tar det ut av det sirkulære kretsløpet og innebærer utslipp av klimagasser, samt behov for ny plast, som i all hovedsak er laget av olje eller gass.

Les mer om sortering og gjenvinning her.

Vi må alle gjøre vårt for å øke mengden resirkulert plast, og det å kildesortere er vår jobb som enkeltpersoner.

Resirkulering av plastemballasje i Norge

Plastemballasje er den typen plast vi har best utbygd infrastruktur for i Norge. Her i landet har vi fire ulike systemer for innsamling av plastemballasje som skal til gjenvinning:

Henteordning

I kommuner med henteordning utleveres store gjennomsiktige plastsekker som kommunen henter hjemme.

Bringeordning

I kommuner med bringeordning må innbyggere ta med plastemballasjen til returpunkter, på samme måte som glass og metall.

Optibag

I kommuner med optibag legges plastemballasje i en lilla pose som kastes i samme dunk som restavfall. Dennes sorteres deretter ut hos kommunen.

Sentral ettersortering

I kommuner med sentral ettersortering sorteres man matavfall ut hjemme, men lar plasten være igjen i restavfallet. Plasten sorteres deretter ut på et anlegg hos kommunen. Denne løsningen finnes på to anlegg i Norge, IVAR-anlegget i Stavanger og ROAF på Romerike.

Disse løsningene gjelder kun for plastemballasje. Avfallet som blir gjenvunnet i disse løsningene blir samlet inn fra næringslivet og fra norske husholdninger.

Det er så mange tonn plastemballasje som ble tilført det norske markedet i 2020. Av det ble rundt 28 prosent materialgjenvunnet. Resten ble sendt til forbrenning.

Hvordan gjenvinner vi andre typer plast?

Her har vi samlet en oversikt over de vanligste typene plast vi bruker i Norge, og hva slags løsninger vi har for sortering og gjenvinning av denne plasten når den er ferdig i bruk.

Forbruksvarer inkluderer leker og sportsartikler. Mye av dette er produkter med høy risiko for forsøpling. Det anslås en mengde på 30.000 tonn hvorav ca. 4.000 går til materialgjenvinning. Resten sendes til forbrenning i restavfallet.

Et forsiktig anslag for plastavfall fra bygg- og anleggsprodukter er 40 000 tonn, om vi ser bort fra emballasje. Rundt 8 000 tonn anslås å bli sendt til gjenvinning, men dette er veldig usikre estimater.

Elektriske og elektroniske produkter samles inn fra næringsliv og kommuner og håndteres av et produsentansvar. Av rundt 25 000 plastavfall blir 12 000 sendt til materialgjenvinning. Ikke all plast er egnet til materialgjenvinning, blant annet fordi de inneholder miljøgifter, og det gjelder mange produkter i denne kategorien. En del plast blir forbrent i anlegg med spesiell tillatelse grunnet innhold av organiske miljøgifter, men vi sender også en del plastkabelavfall til utlandet.

Landbruksplast består hovedsaklig av rundballefolie og samles inn gjennom en returordning organisert av Grønt Punkt Norge. Av rundt 13 000 satt på markedet blir rundt 12 000 tonn sendt til materialgjenvinning.

Tekstiler blir hovedsaklig sendt til forbrenning i restavfallet. Rundt 30 prosent eksporteres, hvorav om lag 75 prosent utsorteres til ombruk. Ca. 10 prosent materialgjenvinnes, og nesten alt utover det går til forbrenning.

Plast i kjøretøy blir hovedsaklig sendt til forbrenning. Plasten er sjelden egnet for materialgjenvinning med dagens teknologi, og det kan være en krevende manuell jobb å få sorterte den ut.

Plastavfall fra bildekk går på sin side for det mest til forbrenning i sementproduksjon. For å produsere sement trengs svært høye temperaturer, noe som til vanlig krever bruk av fossile brennstoff. Ved å brenne utrangerte dekk sparer man bruk av kull, gass og olje, så selv om plasten forsvinner ut av kretsløpet er det ikke uten nytte. Noen dekk går også til materialgjenvinning som skytematter og gummigranulat til fotballbaner. Sistnevnte vil etter hvert utgå som følge av reguleringer.

Vi mangler kilder på samlet årlig forbruk og behandling av avfall fra plastprodukter til marin sektor. En del garn, nøter, tau og særlig rør blir sendt til materialgjenvinning, mye går til forbrenning, og noe går trolig til deponi.

Kilde: "Materialstrømmen til plast i Norge - Hva vet vi?"

Vi må gjenvinne mer plast i Norge

Handelens Miljøfond har satt seg et mål å gjenvinne 50 prosent av alt plastavfall i Norge.

Slik skal vi få det til.