Tilbake til Fakta og kunnskap om plast

Slik skal vi skape en sirkulær plastframtid i Norge

Rapporten Achieving circularity - Creating a zero-waste circular plastic economy in Norway peker på ni veier til en sirkulær plastøkonomi i Norge. En ting er helt sikkert – ambisjonsnivået må kraftig opp.

Publisert: 04.mai, 2021
Sist oppdatert: 15.oktober, 2021

Sammen med det internasjonalt anerkjente konsulentbyrået SYSTEMIQ og prosjektpartner Mepex har vi tatt for oss Norges plastproblem, og hva vi må gjøre for å komme i mål med en sirkulær plastøkonomi. Prosjektet bygger på SYSTEMIQs rapport Breaking the Plastic Wave fra 2020.

Tre scenarier

Forfatterne fremmer konkrete strategier og handlinger som kan tas i bruk for å forbedre det norske plastsystemet, og ser spesifikt på tre scenarier

  • et der vi fortsetter som i dag
  • et der vi kraftig øker grad av materialgjenvinning i Norge, og
  • et der vi gjennomfører tiltak på alle sentrale områder i plastproblematikken og gjennomfører en systemendring for plasthåndteringen i Norge.

Rapporten er avgrenset til plastemballasje fra husholdninger og næringsliv, ikke-elektrisk husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringslivet. Dette tilsvarer 54 prosent av plastavfallet i Norge.

I dag kaster vi 289 000 tonn med husholdningsplast og husholdningsliknende plast fra næringslivet.

* tonn med plast
Den årlige mengden husholdningsliknende plastavfall vi ligger an til å generere i 2040 - om vi fortsetter som i dag.
Modellen viser ulike tiltak for å ta tak i plastproblemet, og viser hva forfatterne vurderer er potensialet med de ulike tiltakene.

Det er klart at noe må gjøres. Følgende tiltak kan og må iverksettes for en systemendring i Norges plastøkonomi frem mot 2040:

Tiltak 1. Redusere plastbruken

Det første tiltaket de peker på er også det tiltaket med det største potensialet for reduksjon i plastbruk - å redusere mengden plast vi bruker i produkter og emballasje. Alt for ofte brukes unødig store mengder plast i emballasje og produkter, og ny design kan redusere behovet for plast. Innføring av nye leveringsmodeller, som gjenbruk, refilltjenester og å erstatte produkter med tjenester, e-handel og dispensere blir viktige. I tillegg finnes det et utall produkter som vi strengt tatt ikke trenger. Hvis økningen i plastbruk får fortsette, kan vi regne med at dagens 55 kg øker til 66 kg pr. person innen 2040. Gjennomfører vi systemendring, kan vi heller redusere plastmengden i 2040 til 51 kg, altså med 21 prosent.

Tiltak 2. Erstatte plast med andre materialer

Mye plast kan erstattes med alternative materialer uten å svekke funksjonen til produktet eller emballasjen. Det nye materialet skal være lettere å resirkulere eller kompostere etter bruk. Tiltaket inkluderer særlig overgang til tre, papp og papir, andre gjenvinnbare materialer og materialer som er mulig å kompostere industrielt - eller hjemme - der avfallshåndteringen støtter det. I noen tilfeller er det verdt å gå tilbake til det man brukte før, for eksempel fisketeiner eller brøytestikker i tre, bare et par eksempler på prosjekter Handelens Miljøfond har støttet.

Tiltak 3. Design for gjenvinning

Mye av jobben må gjøres allerede når plastproduktene produseres. Ved å unngå å blande ulike typer plast, plast med andre materialer, unngå carbon black og liknende, vil plastproduktene være langt bedre egnet for materialgjenvinning. Dette vil være viktig for å øke gjenvinningsgraden, og dermed kraftig redusere bruken av jomfruelig plast.

Tiltak 4. 16 ganger større sorteringskapasitet

Rapportforfatterne peker på økt sorteringskapasitet som et nøkkeltiltak for å skape en sirkulær plastøkonomi i Norge. Ved å la maskiner heller enn mennesker ta seg av sorteringen vil vi kraftig øke mengden plast som kan materialgjenvinnes.

Tiltak 5. 10 ganger mer kapasitet på mekanisk gjenvinning

Kapasiteten i EU er i ferd med å bli sprengt, og å øke anleggskapasiteten her i Norge er helt sentralt for å redusere eksport av plastavfall og få bedre kontroll om verdistrømmene. Vi må ta hånd om vårt eget plastavfall, og redusere risikoen for at plasten eksporteres til en uviss skjebne i utlandet.

Tiltak 6. Skape et marked for gjenvunnet plast

Det holder ikke bare å øke materialgjenvinningen - vi må også sørge for at råvaren vi skaper i gjenvinningsprosessen brukes i nye produkter. Derfor er det enormt viktig at aktører som bruker plast ser på muligheten for å erstatte jomfruelig med gjenvunnet plast eller fase inn en større andel jomfruelig plast, og at offentlige aktører stiller krav om bruk av resirkulert plast i sine anbud.

Tiltak 7. Utvikle mulighet for kjemisk gjenvinning

Kjemisk gjenvinning gir mulighet for å gjøre plastprodukter om til ny plastråvare, som olje eller gass. Kjemisk gjenvinning er i dag svært ressurskrevende, og brukes derfor lite. Kjemisk gjenvinning bør utvikles for å kunne ta unna plastavfall som ikke kan håndteres ved mekanisk gjenvinning. Forfatterne anslår at kjemisk gjenvinning kan ta hånd om 9 prosent av alt plastavfall.

Tiltak 8. Investeringer i sortering og gjenvinningsteknologi

Et høyt ambisjonsnivå for gjenvinningsgraden i Norge krever også at det investeres i ny teknologi for sortering og gjenvinning. Dette bør drives av myndighetene.

Tiltak 9. Kontroll på eksportert plast

I dag eksporteres det meste av norsk plastavfall, og vi har manglende kontroll med plasten når den har trått over norske grenser. Derfor bør det også jobbes med sporing slik at vi kan sikre oss mot at norsk plastavfall ender som plastforsøpling.

Digitalt verktøy for beslutningstakere - test Plastsimulator

Sammen med SYSTEMIQ skapte vi også det digitale verktøyet Plastsimulator, som gjør det mulig for ledere og beslutningstakere på tvers av bransjer, for myndigheter, akademia og sivilsamfunn å forstå helheten av følgene av ulike plasttiltak i Norge. Ved å flytte på 18 ulike spaker kan beslutningstakere undersøke effekten av ulike tiltak på Norges plastfremtid, og få hjelp til å vurdere hvilke tiltak det er verdt å satse på, og hvilke aktører de burde alliere seg med.

Plastsimulator ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Handelens Miljøfond, SYSTEMIQ og Mepex, ved hjelp av et ekspertpanel.

Ekspertpanelet bestod av

  • Cecilie Lind, Avfall Norge

  • Thor Kamfjord, Norner

  • Kjersti Busch, SALT

  • Johannes Daae, Grønt Punkt Norge

  • Christoffer Back Vestli, Seconded National Expert for DG Environment

  • Marius Gjerset, Zero


Håper på forskning

Som del av prosjektet ble også en Excel-versjon av verktøyet, samt en Python-versjon, laget til bruk for akademikere som kunne tenke seg å bruke modellen i videre forskning.

Ønsker du tilgang til disse versjonene? Ta kontakt med lars@handelensmiljofond.no.

Har du spørsmål eller kommentarer til det globale rammeverket?

Ta kontakt med oceanplastics@systemiq.eart

Verktøyet og rapporten ble lansert i et webinar 15. juni 2021.

Gikk du glipp av det? Se webinaret i sin helhet her.

Se webinaret i opptak her

Rapporter

Les mer om handlingene, scenariene og detaljene om hvordan vi kan oppnå en sirkulær plastøkonomi i Norge i hovedrapporten.

Les mer om metodikken i Plastsimulator-verktøyet i den tekniske rapporten.

Faktaboks: *Studiens avgrensninger:

  • Rapporten er avgrenset til plastemballasje fra husholdninger og næringsliv, ikke-elektrisk husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringslivet. Dette tilsvarer 54 prosent av plastavfallet i Norge.

  • Rapporten har ikke tatt for seg plast bruk til elektronikk, tekstiler, bilindustrien, dekk, byggematerialer, jordbruksplast, og plast fra akvakulturnæringen og fiskeri. Mikroplast er heller ikke inkludert i denne studien.