For fire år siden lagde NRK en episode av Folkeopplysningen som omhandlet bærealternativer, for å kartlegge hva som var det beste miljøvalget. I episoden fikk bomullsnettet passet påskrevet.
Hele 7100 ganger måtte man bruke bomullsnettet før det fikk like lavt miljøavtrykk som en plastpose.
Ny studie basert på norske forhold
Folkeopplysningsepisoden var laget basert på en studie gjennomført i 2018 av den danske Miljøstyrelsen, tilsvarende det norske Miljødirektoratet. Studien baserte seg på tall for bomullsproduksjon fra 1990, og fikk altså med seg et utslippsregnskap fra en tid der man fortsatt brukte KFK-kasser i produksjon, en praksis som ble faset ut allerede tidlig på 90-tallet. Det gir feilaktig høy miljøbelastning for handlenettene. Forskerne så også helt bort fra forsøplingsproblematikk. Nå har forskningsinstituttet NORSUS, med støtte fra Handelens Miljøfond, gjennomført en ny livsløpsanalyse (LCA) av bærealternativer basert på norske forhold. Her kommer handlenettet i bomull langt bedre ut.
- Den ferske studien viser nemlig at bomullsnettet kun trenger brukes 68 ganger for å miljømessig kunne likestilles med plastposer. All bruk utover dette gjør handlenettet mer miljøvennlig enn plastposen, forteller Sjur Kvifte Nesheim, analytiker i Handelens Miljøfond.
Ombruksnett laget av nylon og polyester har et enda lavere miljøavtrykk. De må brukes henholdsvis minst 8 og 7,5 ganger for å være miljømessig bedre enn en vanlig plastpose.
Har vurdert skade på menneskehelse, økosystemer og ressursbuk
Forskerne har måttet dele opp konklusjonene avhengig av hva du er mest opptatt av; potensiell skade på menneskehelse, potensiell skade på økosystemer og ressursbruk. I sine beregninger har de brukt to metoder, cut-off og net-scrap-metoden.
- I cut-off-metoden beregnes alle utslippene knyttet til produktet på første varen, og man ser bort fra om det har noen bruksområder som gjenvunnet materiale. I Net-scrap-metoden fordeles utslippene på første vare, og dersom varen kan resirkuleres drar den også nytte av miljøeffektene ved at materialet erstatter nye råvarer . Ingen av metodene er mer riktig enn den andre, men kan gi nyttig informasjon når man ser på ulike ting, forklarer Nesheim.
Sammendrag av resultatene
For både cut-off- og net scrap-modelleringsmetodene er flerbruksbæreløsningene å foretrekke framfor engangsbæreløsningene. Dette er fordi påvirkningen fra produksjon av flerbruksløsningene fordeles på antall ganger den gitte bæreløsningen brukes.
Dersom man kun ønsker å vurdere engangsløsningene mot hverandre, gir de to modelleringsmetodene noe ulike resultater.
For cut-off-modelleringen viser sluttresultatene følgende:
- For potensielle menneskelige helseskader: papirposen
- For potensiell økosystemskade: plastpose
- For ressursbruk: papirpose
For net scrap-modelleringen viser sluttresultatene følgende:
- For potensielle menneskelige helseskader: plastposer produsert i Skandinavia, men dersom den er laget langt unna er papirposen bedre.
- For potensiell økosystemskade: plastposer produsert i Skandinavia.
- For ressursbruk: papirposen
Hvilket alternativ du bør velge vil altså avhenge av hvilke skadevirkninger du er mest opptatt av. Men én konklusjon er helt utvetydig.
- Det aller beste for miljøet er å bruke det du har fra før, så mange ganger du klarer, forklarer Nesheim.
Det er godt nytt fra miljøengasjerte som har hatt dårlig samvittighet for handlenettene sine. Og jo flere ganger nettene brukes, jo lavere blir miljøavtrykket.
Les mer om hva du skal bruke til søpla under ofte stilte spørsmål her: https://handelensmiljofond.no/ta-med-plastposen-pa-flere-handleturer
