Tilbake til nyhetsoversikten

Uryddig om plastrydding - svar til NRK-sak

Publisert: 30.mars, 2021
Sist oppdatert: 30.mars, 2021

placeholder

NRK Nordland stiller i saken Rolf-Ørjan mener millioner sløses bort på å rydde strender som allerede er ryddet” spørsmål ved Handelens Miljøfond og Rydd Norge-programmet vi har etablert og leder. La meg først slå fast et helt udiskutabelt faktum: Handelens Miljøfond skaffer mye mer penger enn det fantes før, til alle typer arbeid for å løse plastens miljøproblemer. Fondet skaffer mye mer ressurser enn før til både til frivillig og profesjonell plastrydding på kysten. Dette øker den totale ryddekapasiteten mye. Vi mener det burde være gode nyheter for alle som vil ha vekk plastsøppel som nå skader dyreliv, reiseliv, trivsel og framtid langs hele norskekysten. Plastproblemet er dessverre så stort og langvarig at alle hender og alle midler trengs.

Rolf-Ørjan Høgset i In the Same Boat påstår at Rydd Norge-programmet fortrenger frivillig plastrydding. Det stemmer ikke. Handelens Miljøfond har bidratt med 51 millioner til frivillig rydding siden starten, penger ryddemiljøet ellers ikke ville hatt tilgang til. Men det trengs en svær koordinert innsats for å løse en av Norges største miljøproblemer. Derfor startet Handelens Miljøfond det nasjonale Rydd Norge-programmet, som med en kombinasjon av faglig basert, profesjonell og frivillig rydding har som mål å faktisk rydde hele kysten. Statsforvalteren, kommuner og nøkkelorganisasjoner som friluftsrådene, står sentralt i Rydd Norge i hvert fylke. Rydd Norge kommer i tillegg til, ikke i stedet for, frivillig rydding, som altså i seg selv er styrket gjennom Handelens Miljøfond midler. Programmet bidrar til fagbasert systematikk i ryddingen, og skaper ikke minst nye lokale arbeidsplasser for folk og bedrifter som vil bruke sin kompetanse fra kystnæringer til viktig miljøinnsats.

NRK hevder videre at Rydd Norge søler bort millioner på unødvendig rydding. NRK baserer dette stort sett bare på Høgsets påstander, uten å sjekke med sentrale aktører i Rydd Norge-programmet som Statsforvalteren i Nordland og Vestland og ledende marinbiologiske fagmiljø som SALT Lofoten. Disse har gitt Handelens Miljøfond faglige råd om områder som bør ryddes. Selvsagt er det usikkerheter i beregning av hvor mye plastsøppel som finnes hvor på Norges kjempelange og kronglete kyst. Vi er i åpen dialog med alle for å bli mer nøyaktige. Samtidig er det ikke slik at man kan rydde én gang og så er det ferdig ryddet. Det blir dessverre stadig skylt nytt søppel opp på land. Derfor må vi rydde systematisk, fylke for fylke, kilometer etter kilometer - ikke bare synlige hotspots langs kysten.

Høgset beskylder Handelens Miljøfond for mye, og sier omtrent rett ut at In the Same Boat burde få rydde alene og at nye ryddere ikke burde slippe til. Dette er faktisk kjernen i hans kritikk. Vi er ganske enkelt uenige i en slik forretningsmodell. Vi synes det er en dårlig idé at enkelte personer og organisasjoner får ha monopol på penger og plastrydding i Norge. Derfor tåler Handelens Miljøfond kritikken fra Høgset.

Det er bra at noen spør om Handelens Miljøfond gjør dette på riktig måte. Fondet finnes på grunn av et EU-krav som Norge må følge opp. Det er en løsning man kan diskutere, men den fører til at det nå finnes betydelig mer penger, høyere ambisjoner, større faglig systematikk og stadig flere dyktige folk som bidrar til arbeidet med plast og miljø i Norge. Fondet har selvsagt full åpenhet om hvordan vi arbeider. Alle som spør kan få full informasjon om våre grundige tildelingsprosesser og faglige vurderinger. Vi vil fortsette å bygge opp et bredt, faglig basert ryddeprogram i hele Norge, med mange frivillige og mange profesjonelle og dyktige plastryddere. Sammen skal vi få vekk plastsøpla fra naturen vår! Det håper jeg samtlige aktører og In the Same Boat retter fokuset og ressurser mot, i stedet for å kritisere hvem som har ryddet når og hvor.

Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.