Kontingenten dobles, for miljøets skyld
Handelens Miljøfond tar sin rolle som Norges løsning på EUs plastposedirektiv på største alvor, og dobler derfor miljøkontingenten fra 50 øre til 1 kr per plastpose fra 1. januar 2022. Målet er å redusere Norges forbruk av plastposer med 50 prosent i perioden 2016-2025. Økningen skjer fordi nordmenns forbruk av plastposer fortsatt er altfor høyt. Det å øke prisen på plastposer er et av de mer effektive virkemidlene vi har for å få ned plastposebruken. Sammen med medlemsbutikkene skal vi få ned Norges plastposeforbruk!
Norge på verdenstoppen i plastposeforbruk
I fjor brukte vi svimlende 782 millioner plastbæreposer i Norge. Det er mer enn 140 plastposer per person på et år. Faktisk er det flere plastposer per person enn de fleste andre land i Europa, noe som nesten gjør oss til verdensmestere i plastposebruk. Det er ingen seier verdt å etterstrebe. Derfor fortsetter Handelens Miljøfond kampen mot overforbruk av plastposer med dobbel styrke - fra 50 øre til 1 krone per plastpose - en nær dobling av øremerkede midler til løsninger på plastens miljøproblemer.
Millioner har blitt til miljøtiltak
Siden oppstart i 2018 har Handelens Miljøfond delt ut hele 600 millioner kroner til rundt 500 miljøprosjekter som tar tak i plastens miljøproblemer. På to år har midlene bidratt til at mer enn 3 000 tonn plastsøppel er fjernet fra naturen, mer enn 5 000 km kystlinje er ryddet og at bruken av gjenvunnet plast har økt med over 9 000 tonn. Når kontingenten nå dobles vil vi også øke midlene som øremerkes tiltak mot plast og miljø. Slik fortsetter vi kampen mot plastproblemet med dobbel styrke.
Det er to hovedgrunner til at plastposen ikke er gratis. For det første er det slik at når et produkt har en kostnad vil forbrukere gjøre en grundigere vurdering om de har behov for produktet eller ikke. Forbrukere vil rett og slett tenke seg om og bruke færre poser enn de ville gjort om den var gratis. For det andre er Norge pliktig til å oppfylle EUs plastbæreposedirektiv gjennom EØS-avtalen, som blant annet krever at det tas betalt for plastposer over disk.
Det enkle svaret på dette er nei. I fjor brukte vi 782 millioner plastbæreposer i Norge, som er mer enn 140 plastposer per person på et år. Vi er nesten verdensmestere på forbruk av plastposer, og det må vi gjøre noe med. Bruk plastposen på flere handleturer, eller bruk det du har fra før, som handlenett eller sekk. Er du nødt til å kjøpe en plastpose, vit i alle fall at 1 krone går til å løse plastens miljøproblemer.
Norge er pliktige til å sørge for at plastposer ikke gis bort gratis. Det er derfor viktig at handelen støtter opp om Handelens Miljøfond og tar betalt for plastposene. Alternativt må myndighetene vurdere andre alternativer, for eksempel avgifter. Da kan det bli mindre penger til å løse plastens miljøproblemer.
Økt pris på plastposer reduserer forbruket. Handelens Miljøfond øker kontingenten fra 50 øre til 1 krone per plastpose i håp om at medlemsbutikkene også øker prisen ut til kunde. Målet er at folk skal kjøpe færre plastposer.
Prisen på plastposene er hverken bestemt av myndighetene eller av Handelens Miljøfond. Plastposen er å regne som en ordinær salgsvare, og derfor er det opp til hver enkelt butikk å bestemme utsalgsprisen på sine plastposer.
Du trenger ikke kjøpe plastbærepose for restavfallet. Det finnes restavfallsposer på rull som kan kjøpes i dagligvarebutikker. Med disse avfallsposene sparer vi minst 50 prosent av plastforbruket sammenliknet med en vanlig plastbærepose som du kjøper i kassen i butikken, og de er også billigere å bruke. Da sparer du både penger og Norge for plast!
Ved å bruke plastposen kun én gang fra butikken og deretter rett i søpla, utnytter man ikke plastposens fulle potensiale. Plastposen er sterk og er laget for å bære, og kan fint bære varene dine på mange handleturer. Når du har brukt plastposen på så mange handleturer at den er slitt, kan den brukes til restavfall - da snakker vi smart gjenbruk!