LoVeMar
Fra oljevernberedskap til strandrydding
Arven fra oljevernberedskapen
De bisto i arbeidet med opprydding etter historiens største uforutsette oljeutslipp, Deepwater Horizon-utblåsningen. I dag bruker de erfaringene fra oljevernberedskap til å rydde den norske kysten for søppel.
Da oljeplattformen Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogulfen i 2010, bidro flere nordmenn med kompetanse og utstyr til opprydningen. Ulykken kostet 11 mennesker livet, og oljeutslippet var en katastrofe for dyre- og fuglelivet.
Noen av nordmennene som deltok i opprydningen er i dag ansatt i bedrifter som også er involvert i Rydd i tide-programmet, nemlig NovuMare og LoVeMar.
Kompetanse og rutiner
En SMS tikker inn på mobilen. Telefonsamtalen må utsettes. «God morgen! Jeg er og ser til båtene. Det er mye vind,» lyder den korte beskjeden.
Senere på dagen møter jeg Michal Reinholdtsens blide stemme. Jeg kan høre smilet hans gjennom telefonen, og spør om vinden fortsatt holder tak der oppe.
«Nei da, bare 26-27 sekundmeter,» ler Reinholdtsen. «Dette begynner å bli normalen, og vi må sikre båtene deretter,» fortsetter han.
Michal, daglig leder i LoVeMar, har flere tiårs erfaring med oljevernberedskap. Bedriften hans har utviklet et flytende transportbånd som gjør det mulig å hente ut søppel fra langgrunne områder som er utilgjengelige for båter. På Andøya har LoVeMar brukt båndet til å hente ut marint avfall gjennom Rydd i tide-programmet.
De har også utviklet en "sweeper", en slags søppeltrål, som kan fjerne flytende søppel fra områder med høy konsentrasjon av marin forsøpling, som i havneområder i Asia.
Selv om de har utviklet mange spennende innovasjoner, er det ikke teknologien Michal trekker frem som den viktigste arven fra oljevernberedskapen. Det er kompetansen og rutinene.
«Det handler om å lede mennesker gjennom en trygg hverdag og danne et godt team,» forklarer han. «Vi er knallharde på HMS, og det er noe vi har med oss fra oljevernet.»
LoVeMar starter hver morgen med en brief. Her gjennomfører de en risikoanalyse og vurderer hvilket utstyr som trengs, samt hvilke sikkerhetstiltak som må iverksettes. Hver rydding avsluttes med en debrief.
«En morgenbrief setter i gang tankene hos dem som skal rydde. Hver enkelt er ansvarlig for egen sikkerhet, og det er viktig å minne hverandre på dette hver eneste dag,» sier den blide nordlendingen.
De avslutter hver ryddedag med en prat om hvordan dagen har vært, om alle har det bra, om de har utstyret de trenger, eller hvordan de kan gjøre ting bedre.
«Det er ikke alltid ledelsen har de beste forslagene, så vi må være åpne for at alle kan snakke,» sier Michal.
Risikohåndtering og logistikkmetoder
Risikohåndtering er også noe Odd Gunnar Jørgensen, daglig leder i NovuMare, trekker frem som en viktig overføringsverdi fra oljevern til strandrydding.
«Det er i hovedsak to ting som likner,» forteller Jørgensen. «Det er risikohåndtering og logistikkmetoder. Vi håndterer potensielt farlige stoffer som kan være giftige for huden eller luftveiene. Det kan også være eksplosjonsfare ved enkelte typer avfall,» sier han videre.
Jørgensen påpeker at arven fra oljevernet består av mange tiår med erfaringer, hvor man har lært av feil og stadig forbedret metodene.
«Vi har gått opp stien før vi startet med strandrydding, spesielt når det gjelder håndtering av risiko,» forteller han. «Det handler om å sørge for at folk føler seg trygge, blir hørt, at avvik blir håndtert, og at det er en god arbeidsplass. Det er ikke gjort av seg selv, men krever tid.»
Logistikken er også sammenlignbar, mener Jørgensen.
«Dette er i hovedsak manuelt arbeid. Vi må sørge for å lette arbeidet for personellet der det er mulig. Vi har satset hardt på solide fartøy, og eksempelvis kraner, slik at mannskapet ikke skal bære tungt og slite seg ut.»
Psykisk og fysisk påkjenning
I likhet med oljevern er strandrydding manuelt og fysisk krevende arbeid. Michal Reinholdtsen forteller at plastopprydding likevel oppleves som noe mindre akutt.
«Det er lange og krevende dager, og mannskapet er nok like slitent ved en oljevernaksjon som ved strandrydding. Samtidig er du mer stresset i starten av en oljevernaksjon,» forteller Michal.
Odd Gunnar Jørgensen er enig i at oljesøl kan oppleves som mer akutt, men påpeker også at plastforsøpling kan være deprimerende.
«Når du kommer tilbake et år senere og ser at det er like ille igjen, er det som i oljevern, hvor det stadig kommer ny olje inn. Da må du være en god motivator. Olje er dessuten veldig ubehagelig og grisete å jobbe med, og ikke noe arbeid man ser frem til,» avslutter Jørgensen.
Veien videre
Overføring av erfaringene fra oljevernberedskap viser hvordan kompetanse og teknologi utviklet for én type miljøberedskap, kan overføres til nye miljøutfordringer. NovuMare og LoVeMar er eksempler på hvordan erfaringer fra fortiden bidrar til å løse dagens problemer, og skaper tryggere og mer effektive metoder for å rydde kysten vår.
