Miljøstiftelsen Elv og Hav
«Du Are, jeg tror jeg har funnet en bombe!»
Den farlige søpla
200.000 tonn ammunisjon ble dumpet i norske farvann etter krigen. Strandryddere finner jevnlig farlige gjenstander langs kysten vår
Høsten 2022 har Are Grønsund med seg strandryddere i Øra Naturreservat utenfor Fredrikstad. Han er prosjektleder i Miljøstiftelsen Elv og Hav, og har fått en urovekkende beskjed fra en av deltakerne. Strandrydderen som faktisk har sin første arbeidsdag i fjæra, tror han har funnet en bombe.
«På en liten strand sto det et prosjektil fra en 80 millimeter granatkaster i sanden med stjerten i været» forteller Grønsund. «Kanskje er det 60-70 år siden sist folk har vært på den øya».
Grønsund berømmer den ferske strandrydderens resolutte handling. Han forteller at mannen som fant granaten har en far med fortid som landminejeger, og han skjønte at han måtte gi beskjed sporenstreks.
«Forsvarets bombegruppe kom til stedet dagen etter og detonerte den. Det ble et krater på tre meter, og sand- og vannspruten sto 30 meter til værs» forteller prosjektlederen.
Redaksjonen i Rydd i Tide spør om strandrydderne ble redd av granatfunnet. Are forteller at de ble skremt av hendelsen, og at de har sluttet å rydde i området.
«Jeg har blitt fortalt at ferdsel her strengt tatt ikke er anbefalt, og jeg vil absolutt ikke anbefale folk å padle i de grunne områdene i Øra Naturreservat» advarer Grønsund. «Jeg tenker informasjon rundt dette må ut til allmennheten, så man kan ta forbehold ved ferdsel.»
Det er langt fra første gang at strandryddere finner farlig militært materiell i strandsona. Kystrenovatører i Rydd i Tide finner med jevne mellomrom gjenstander fra krigens dager.
Forsvarets Forskningsinstitutt anslår at det ble dumpet mer enn 200.000 tonn ammunisjon i norske farvann etter krigen, i den tro at havet ville ufarliggjøre ammunisjonen.
Snorre Sklet er programleder for Rydd i Tide-programmet. Han syns det er bekymringsverdig at det er store mengder dumpet ammunisjon i norsk farvann, og at dette kan være en potensiell risiko for folk som plukker marin forsøpling
«Jeg har en viss bekymring for at det kan skje noe med kystrenovatørene våre, og det er selvsagt veldig viktig for oss at vi ikke får noen alvorlige skader» forteller Sklet.
Enkelte gjenstander kan potensielt være dødelige eller farlige for miljøet. Dersom du er usikker, må du behandle det som spesielt farlig og handle deretter.
Snorre Sklet, programleder for Rydd i tide
Selv fant programlederen nylig noe som liknet en fosfor-granat på befaring i Møre og Romsdal. Sklet forteller at det kan være vanskelig å vite hva som er inni gjenstander funnet i fjæra, og at føre-var-prinsippet er viktig.
«Det er bedre å melde fra en gang for mye, enn en gang for lite» sier Sklet. Samtidig påpeker han at han har stor tillit til at ryddeaktørene opptrer forsvarlig, og at de ikke tar unødig risiko.
Programlederen poengterer at man ikke må røre farlige gjenstander som kan inneholde sprengstoff, men melde fra til politiet.
«Enkelte gjenstander kan potensielt være dødelige eller farlige for miljøet. Dersom du er usikker, må du behandle det som spesielt farlig og handle deretter» sier Sklet.
Heldigvis er ikke bomber og granater daglig kost for strandryddere, men andre farlige gjenstander dukker jevnlig opp på norske strender. De vanligste funnene er giftampuller som ble dumpet i Oslofjorden. Ampullene ble brukt til å detektere stridsgass. Innholdet er giftig, og kan føre til store skader på sentralnervesystemet eller i verste fall død.
Are Grønsund forteller at Miljøstiftelsen Elv og Hav finner disse giftampullene hvert år, og at Politiet nå har sluttet å hente dem.
«I starten kom enten politi eller brannvesen og hentet dem, men det gidder de ikke lengre. Nå putter vi dem i en flaske og leverer til Politiet etter endt aksjon» sier Grønsund.
Miljødirektoratet (tidligere Marfo) og Handelens Miljøfond har utviklet en bildeguide for farlige gjenstander for strandryddere. Den finner du her.
Ved funn av mulige eksplosiver skal du alltid ringe Politiet på telefon 02800. Gjenstandene skal ikke røres eller håndteres uten avtale med Politiet.
Kilder:
Forsvarets forskningsinstitutt