Fugl. Ferdsel. Forsøpling
Mandag 15. april starter ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene våre, men er egentlig fuglene så opptatt av datoer og geografisk avgrensede områder?
Over halvparten av de norske sjøfuglene er rødlistet, og nesten alle norske sjøfuglarter har negativ bestandsutvikling. Klimaendringer og annen menneskelig påvirkning er noen av årsakene til nedgangen. Marin forsøpling er ytterligere en faktor som kan påvirke sjøfuglene negativt, men også ferdsel knyttet til strandrydding kan forstyrre hekkingen. Hvordan forholder profesjonelle ryddeaktører seg til dette?
En kald vårdag i mars møter vi Kulturlandskaperne AS ombord på Sayonara i Kragerø. Utenfor har trekkfuglene så vidt begynt å innta norskekysten.
«I går kom et stort trekk med kortnebbgås over Kragerø» forteller Roger Ehnebom idet han tar morgenens første kaffeslurk. «Det har jo vært en litt kald vår. Det er kanskje den vanskeligste tiden - den perioden på våren hvor det fremdeles er kaldt. Da er du ikke helt bevisst på hekkende fugl enda» fortsetter han mens han kikker ut på gråværet.
Fra han var ung gutt har Roger vært opptatt av fugl. Mang en morgentime har han sittet på Jomfruland Fuglestasjon og sett trekk med kortnebbgås fly over Kragerø på sin vei fra Nederland til Svalbard. I dag jobber Roger som kystrenovatør i Kulturlandskaperne AS.
Kommer vi til ei vik, og fuglene skriker eller kommer mot oss så er det bare å trekke seg tilbake. Da er det bare å finne seg et annet område å rydde, og komme tilbake senere.
Roger Ehnebom, Kulturlandskaperne AS
«Det er vanskelig å sette dato for når fuglene begynner å hekke, spesielt for miljøvernmyndighetene. Det gjør jo også vår jobb litt kodden», sier han videre. «Kodden?» spør Malin Jacob som er kommunikasjonsrådgiver i Rydd i Tide. «Køddent eller vanskelig da» smiler kragerøværingen.
Jarl Erik Hansen er feltleder for Kulturlandskaperne. Han forteller at det første de gjorde i årets ryddesesong var å rydde fuglereservatene. «Det var fryktelig glatt» sier Hansen. «Vi måtte krabbe på alle fire» skyter kollega Kristine Hovemoen inn.
På spørsmål om sjøfuglene holder seg til reservatene og overholder datoen 15. april, rister Ehnebom på hodet.
«Kommer vi til ei vik, og fuglene skriker eller kommer mot oss så er det bare å trekke seg tilbake. Da er det bare å finne seg et annet område å rydde, og komme tilbake senere» forteller Roger.
Dette er helt i tråd med Bird Life Norges veileder for profesjonelle kystrenovatører, som alle Rydd i Tide-aktører er pliktet til å følge. Veilederen beskriver nettopp at tidspunktet for ilandstigningsforbudet ikke er oppdatert i tråd med fuglenes faktiske behov for beskyttelse, og at mange fugler starter hekkingen lenge før ferdselsforbudet trer i kraft. I tillegg hekker mange fugler utenfor verneområdene.
Mange av fuglefredningsområdene i Norge ble etablert på 80-tallet. Veilederen beskriver at fuglene ofte velger gunstige områder uavhengig av grensene til verneområdene. Disse forflytningene kan være et resultat av økt predasjonstrykk, for eksempel fra mink, eller andre faktorer som kan føre til at sjøfugler opplever fullstendig svikt i hekkingen. Den enkleste måten å forhindre negative effekter av strandrydding, er å utføre den utenfor fuglenes hekketid og dyrenes yngletid, slår veilederen fast.
Ombord på Sayonara gjør kystrenovatørene seg klare til dagens ryddeaksjon i Kragerø. Regntøy og vester må på. Sekker, hansker og vekt pakkes med. Daglig fjerner Kulturlandskaperne over 100 kilo plast fra skjærgården i Telemark. I løpet av ti dager har de ryddet et tonn søppel og fylt opp en container.
Etter noen timers rydding tar gjengen seg en velfortjent pust i bakken. Over oss flyr et trekk med fugler. Roger kikker opp og skygger for øynene med håndbaken.
«Kortnebbgås», utbryter han. «Kanskje 180 stykker.» Malin i Rydd i Tide ser forbløffet på fugleeksperten og lurer på om han teller som Supermann. «Du blir god til å telle fugl etter hvert» gliser Roger.
Redaksjonen lurer på om Kulturlandskaperne har funnet noen døde fugler under årets ryddesesong. Roger fisker frem telefonen sin og viser frem et bilde av en blå og gul fjær. «Vi fant mange av disse. Det er nok ikke norsk sjøfugl.» ler Ehnebom. «Vi lurer på om det kan være fra en ara-papegøye.»
Dødsårsaken er ukjent, men den har neppe dødd av marin forsøpling.
Kilder:
SEAPOP: Sjøfugl i Norge 2022
SEAPOP: Sjøfugl i Norge 2021
Bird Life Norges veileder for profesjonelle ryddeaktører