Strandrydding i isbjørnens rike

En kvinne står og speider ut over et karrig landskap.
I en retning; grus, stein, fjell. Et lett snødryss dekker åssidene.

I en annen retning; sand, blankskurte svaberg og drivtømmer.
Tømmeret ligger som fyrstikker, tett i tett, som et belte som deler landskapet i to.

Et månelandskap. Ingen busker eller trær overlever her.
Temperaturen nærmer seg allerede frysepunktet etter en sommer som så vidt sa «halo» før den dro videre.

Sola henger lavt hele dagen, som en oransje linje i horisonten.
Mørketiden nærmer seg raskt.

Landskapet er preget av kalde farger. Hvitt, grått, isblått. Mørkt og lyst på samme tid.
Blant drivtømmeret; farger som ikke hører hjemme. Grønt, gult og rødt.

Kvinnen ser etter noe som kan bevege seg raskt i terrenget.
Noe gulhvitt som kan labbe milevis på en enkelt dag.

Noen få vil driste seg til å si,

noe

loddent?

Daga jobber som isbjørnvakt og strandrydder på Svalbard.
Fra en liten høyde har hun oversikt over landskapet i alle retninger.
Her har hun også god oversikt over strandrydderne i drivtømmerbeltet.
De jobber med å fjerne fargene som ikke hører hjemme i Arktis.

Kongen av Arktis er en velkjent gjest for Daga.
En hun har truffet utallige ganger.
Kanskje over hundre ganger...kanskje mer?

Daga er bekymret for isbjørnene på Svalbard.
Klimaendringer, strandsøppel og turisme.
Det er mange endringer her nord.
Endringer som er vanskelig å stoppe.
Kan de stoppes i tide?

«Ka dunk!»
En tømmerstokk løftes, og faller ned litt til siden.

Det pustes og peses nede i drivtømmerbeltet.
En svettedråpe renner fra pannen og ned på nesetippen.
Det løftes, bøyes, og tippes. Det dras, hales og brytes.

«Ti minutter til så tar vi en liten pause, en kaffeflicka, en break in ten minuttes!»
Miljøet på Svalbard er internasjonalt, og de viktigste beskjedene skal frem til alle.

I drivtømmerbeltet kan strandryddere jobbe uten å se seg over skulderen.
Isbjørnvakta hilser fra høyere opp i terrenget.

Det hoies ute til høyre!
Noe kan skimtes ute i den grunne lagunen.
Ved første øyekast, en grønn øy.
Ved andre, en fiskenot nedsunket i gjørme, is og vann.

Bak annenhver stein, en trålkule. En gammel plastbeholder; Idun-tomatketchup.
En flaske Jif Universal har kilt seg fast mellom to steiner.
Den bidrar ikke lenger til rene omgivelser.

Poser fylles med rødt, blått og gult, og grønne plast-øyer.

Sørover, bak den nærmeste kollen, ligger Polhem.
Basen som den svenske polarforskeren A. E. Nordenskiöld bygde i 1872,
i et forsøk på å nå Nordpolen herfra.

Dette er 80 grader nord, ishavet og polhavet. Dette er «urørt» villmark.

PolarX har i løpet tre uker ryddet 30 000 kilo med strandsøppel nord på Svalbard.

Områdene som er ryddet ligger på Mosselhalvøya, Moffen og i Wijdefjorden.
Seks isbjørner er observert på bønnhørlig avstand.

Hvalrossen hviler atter en gang på rene strender.

I alle fall for en stund.

Foto og tekst: Audun Narvestad/Salt Lofoten