Historiske plastforhandlinger i Genève

Siden mandatet ble vedtatt på UNEA – verdens «miljøparlament» – i mars 2022, har det vært gjennomført fem forhandlingsrunder på ulike steder i verden. Nå, fra 5. til 14. august, pågår andre del av det femte møtet i Genève, Sveits. Handelens Miljøfond er til stede for å følge prosessen og få innsikt i avtalen, som vil ha ringvirkninger for fondets videre arbeid.

Har du allerede fulgt med prosessen? Scroll ned for å lese siste staus.

Mandatet fra UNEA 5.2 er å utvikle en juridisk bindende avtale som skal stanse plastforsøpling gjennom en helhetlig tilnærming – fra produksjon til avfallshåndtering. Planen er at møtet i Genève skal munne ut i en ferdig avtale.

Hvorfor ønsker mange land seg en global plastavtale?

Plast finnes overalt. De siste årene har flere nyhetssaker vist at forskere har funnet mikroplast i menneskers blod, i hjernen og i morkaker til ufødte barn. Hvor skadelig dette er, kjenner vi ennå ikke det fulle omfanget av, men vi vet at plast både inneholder og tiltrekker seg kjemikalier når det havner i det marine miljøet. Bekymringen er at både kjemikaliene i og på plasten – og plasten i seg selv – kan ha alvorlige konsekvenser for menneskers helse, dyreliv og natur.

Hva som blir det endelige målet med avtalen, avgjøres under forhandlingene. Overordnet er ambisjonen å beskytte menneskers helse, dyreliv og natur, som allerede er under sterkt press på grunn av vår store avhengighet av plast – og mangelfull håndtering når plasten blir til avfall.

Hvordan har veien frem til INC-5.2 i Genève vært?

Da mandatet ble ferdigforhandlet i 2022, startet en omfattende modningsprosess globalt. Kunnskapen om plastens skadevirkninger har økt betydelig siden den gang. Den gang var koblingen mellom plast og menneskers helse mindre kjent, men de siste tre årene har dette blitt et mye omtalt tema. Vi vet nå mer om både antallet og typene kjemikalier som finnes i ulike plasttyper.

Et hinder i prosessen har vært uenighet mellom enkelte land om hvorvidt avtalen skal omfatte hele plastens livssyklus gjennom en helhetlig tilnærming – til tross for at dette er eksplisitt nedfelt i mandatet. Denne uenigheten har skapt forsinkelser. I tillegg har noen land blitt beskyldt for å bruke «forsinkelsestaktikk» i prosedyrespørsmål, som for eksempel om enkelte elementer i avtalen skal kunne tas opp til avstemning. Dette var særlig merkbart under møtet i Paris i 2023.

Hva er målet med forhandlingene?

Målet er å fremforhandle en historisk miljøavtale som både er global i omfang og juridisk bindende for alle land som ratifiserer avtalen. Avtalen skal sette felles rammer og regler for å redusere plastforsøpling, og bidra til en mer bærekraftig håndtering av plast gjennom hele livssyklusen – fra produksjon og design, til bruk, gjenbruk og avfallshåndtering.

En slik avtale vil være den første av sitt slag, og skal sikre at alle land forplikter seg til konkrete tiltak og tidsfrister. Den vil også gi et rammeverk for samarbeid, teknologioverføring og finansiering, slik at både rike og fattigere land kan bidra til å stanse plastforsøpling. Målet er å beskytte menneskers helse, dyreliv og natur mot de stadig økende skadevirkningene av plast.

Hva er de største utfordringene?

Det er særlig tre kontroversielle temaer i forhandlingene som landene ikke har klart å bli enige om. I denne typen prosesser er det viktig å huske på prinsippet om at «det er ikke enighet om noe før det er enighet om alt».

1. Utfasing av skadelige kjemikalier og produkter
   Spørsmålet er hvor langt avtalen skal gå i å forby eller fase ut plasttyper og tilsetningsstoffer som er skadelige for mennesker og miljø.
2. Plastproduksjon
   Her pågår en grunnleggende diskusjon om avtalen også skal regulere selve produksjonen av plast – ikke bare håndteringen av avfall. Det meste av verdens plast lages av olje og å regulere produksjonen av plast vil derfor kunne bidra til å oppnå klimamålene.
3. Finansiering av tiltak
   Hvordan avtalen skal finansieres, spesielt for verdens fattigste land, er fortsatt uavklart. Dette inkluderer støtte til opprydding av historisk plastforsøpling, som for eksempel det som skyller i land på små øystater.

Hva er de mest sannsynlige utfallene?

Det finnes mange mulige varianter av hvordan den endelige avtalen kan se ut. Et sentralt veivalg er om flertallet av land skal kunne gå videre uten de som ikke er enige – eller om det må være full konsensus blant alle land for at avtalen skal vedtas. Dersom konsensus blir et absolutt krav, kan resultatet bli en mindre ambisiøs avtale.

Magnus Løvold, fra Norwegian Academy of International Law, har i en artikkel stilt spørsmål ved om konsensus alltid er nødvendig, og advarer mot faren for at en viktig avtale kan «ofres på konsensusens alter».

Hvor står Norge i forhandlingene? 

Norge har vært en pådriver i prosessen, og har sammen med Rwanda ledet det som kalles High Ambition Coalition – en gruppe land som ønsker en ambisiøs og avtale som omfatter hele verdikjeden til plasten. På motsatt side står en gruppe «likesinnede land» som ikke omtaler seg selv som lavambisiøse, men som i praksis er mindre villige til å for eksempel regulere plastproduksjon. Blant disse finner vi flere arabiske stater og enkelte andre land.

Hvilken rolle har Handelens Miljøfond i dette?

Handelens Miljøfond har ingen formell rolle i forhandlingene og deltar derfor som observatør. Administrasjonen, representert ved fagansvarlig for internasjonalt arbeid, følger prosessen tett for å få innsikt i utviklingen av avtalen. Bakgrunnen er at fondets formål i stor grad overlapper med avtalens mål, og at de fagfeltene vi jobber med daglig – som sirkulær plastøkonomi, opprydding av plastforsøpling og redusert plastbruk – uunngåelig vil bli påvirket av en global avtale.

Hva kan forhandlingene bety for en vanlig forbruker?

I ytterste konsekvens kan verdens land bli enige om å forby enkelte plastprodukter som anses som unødvendige, overflødige eller skadelige – noe som i så fall også vil påvirke norske forbrukere. Det er imidlertid ikke ventet at avtalen vil være strengere enn dagens EU-regelverk.

Siste status

Landene klarte ikke enes på det som skulle være det siste møtet i Busan, Sør-Korea i november/desember 2024 - på INC 5.1. Leder av møtet, Luis Vayas Valdivieso fra Ecuador, sammenstilte det sekretariatet oppfattet som siste status der det som kalles “røde linjer” kommer tydeligere frem. Dette kalles “Chair’s Text” og er utgangspunktet for forhandlingene i Sveits. Du kan lese denne teksten her.

I løpet av møtet i Geneve har denne teksten blitt bearbeidet i kontaktgrupper og uformelle møter, for å komme nærmere en endelig avtaletekst som kan vedtas av plenumsmøtet senest torsdag kveld 14. august.