Overvåkings-programmet
Overvåkingsprogrammet til Rydd i tide ble lansert i 2024 for å utnytte muligheten for datainnsamling gjennom profesjonell opprydding av norskekysten. Ved utgangen av 2024 hadde programmet 85 overvåkingsområder for gjentatt rydding, og det ble samlet data til bruk i forskning fra alle ordinære ryddeaksjoner.
Faktaboks
- Rydd i tides overvåkingsprogram overvåker 85 lokaliteter flere ganger årlig over hele landet.
- Av disse blir søppel fra 30 lokaliteter detaljanalysert i 260 ulike gjenstandskategorier
- Handelens Miljøfond eier og finansier overvåkingsprogrammet
- Programmet er utviklet av SALT Lofoten som også analyserer dataene
- Ryddingen gjennomføres av ryddeaktører i Rydd i tide-programmet
Økt oppmerksomhet rundt marin forsøpling og strandrydding de siste årene har skapt et behov for overvåking og forståelse av plastforurensning. Overvåkingsprogrammet har som mål å bidra med et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne prioritere framtidig rydding, forebygge marin forsøpling i Norge og evaluere om iverksatte tiltak fungerer.
Ved hjelp av den storstilte innsamlingen av data ønsker vi å finne svar som kan bidra i både planlegging av rydding og forebygging av forsøpling.
Vi ønsker å lære mer om:
Søppeltetthet: Hvor mange kilo søppel finnes det per kilometer kystlinje? Blir det mer eller mindre søppel?
Akkumulering: Hvor mye nytt søppel kommer inn mellom hver sesong?
Hvor og hvor ofte bør fremtidige oppryddinger gjennomføres?
Nasjonalitet, alder og sammensetning av søppel: Hva (evt hvilke aktiviteter) er kildene til forsøpling? Hvilke land kommer det fra? Hvor lenge har det vært i miljøet?
Har forebyggende tiltak som settes i kraft noen effekt på søppelmengdene?
Planlegging og skalering av fremtidig rydding og effektivitet av opprydding: Hvor mye tid brukes på å plukke et kilo med søppel? Hvor lang tid tar det å rydde en kilometer kystlinje ulike steder i landet? Går tidsbruken opp eller ned?
Hvordan tildele midler for effektivt å oppnå programmets mål.
Hvordan samler vi data?
Vi har delt inn alle ryddeområder i Rydd i tide i tre ulike kategorier. Alle ryddeaksjoner inngår altså i overvåkingsprogrammet vårt, men noen får litt mer oppmerksomhet enn andre.
Nivå 1 - Alle ryddeaksjoner
Dette er alle aksjoner i regi av Rydd i tide. Daglige aksjoner blir registrert i kartverktøyet Rent hav på samme måte over hele landet. For å sørge for så gode data som mulig, registrerer ryddeaktørene aksjoner for hver dag. Noen områder tar lengre enn én dag å rydde, men dette er unntakene. Tiden brukt på rydding blir målt likt av ulike aktører, og vekten som ryddes blir oppgitt i kilo for hver aksjon.
Fra nivå 1-områder får vi informasjon om:
- antall kilo søppel per aksjon
- hvor mange persontimer som brukes på å rydde en kilometer
- hvor mange kilometer som er ryddet
- hvor mye søppel det er per kilometer
- hvordan søppelet er fordelt helt lokalt
- om det er ryddet for første gang, eller er vedlikehold av allerede ryddede områder
Fra dette kan man gjøre mange beregninger på tidsbruk og innsats for å rydde rent et område, som vil bidra godt til planlegging av utførelse og finansiering for både aktører og betalere.
Nivå 2 – Gjentatt rydding og vekten av nytt søppel
Overvåkingsområdene er såkalte akkumuleringsområder, som blir ryddet tre ganger i året - en gang på våren, en gang på sommeren og en gang på høsten. (Hvis områdene er innenfor et fuglefredningsområde, er det viktig at disse områdene ryddes i god tid før hekkingen starter og etter at fuglefredningsperioden er over.)
I disse områdene samler vi samme data som ved nivå 1-områder, men nå kan vi også sammenlikne hvor mye ny søppel som kommer inn mellom sesonger og år, ved at vi vet at området ble ryddet for kort tid siden.
Fra nivå 2-områder får vi følgende data:
- mengde nytt søppel siden forrige rydding
- sesongvariasjoner i påslag av søppel fra år til år
- tidslinje som viser endringer i mengden søppel over tid, både regionalt og nasjonalt.
Går vi mot en økning eller nedgang i mengden plast i havet og langs norskekysten? Dette krever data samlet på samme måte over tid for å svare på, og det er akkurat det vi kan samle gjennom dette programmet.
Nivå 3 - Plukkanalyser
30 av de 85 overvåkingsområdene våre er i tillegg gjenstand for detaljerte plukkanalyser. Fra utvalgte nivå 2 områder teller og veier SALT-medarbeidere alle søppelgjenstandene som er plukket. Dette gjøres tre ganger i året på hvert sted.
Vi sorterer gjenstandene i over 260 ulike kategorier, som for eksempel flaskekorker, godteripapir, bomullspinner, deler av trålposer, store plastflak, små taustumper, oljekanner og etiketter fra ulik næringsvirksomhet. Dette kan fortelle oss noe om hvilke aktiviteter som forårsaker (er kilder til) forsøplingen.
Samtidig forsøker vi å finne ut av hvor gjenstanden kommer fra. Dette kan være kjente merkevarer som kun finnes i spesifikke land (f.eks Gudbransdalsost), emballasje som er merket på ulike språk, eller pantemerker som avslører hvor en flaske hører hjemme.
Vi forsøker også å finne ut av hvor lenge en gjenstand kan ha vært på avveie etter bruk. Matemballasje kan for eksempel ha best før-dato, mens oljekanner ofte har en datomerking for når de ble produsert. Noen ganger forteller gammeldagse design på ketchup og zaloflasker at de er fra før 1970. Vi bruker blant annet google-lens og søker i digitale arkiver.
Begroing på en gjenstand, for eksempel skjell og rur, kan fortelle oss om en gjenstand har ligget en stund i havet. Begroing av mose eller planter kan fortelle oss at gjenstanden har ligget lenge på land. Noen ganger vil arter som vokser på en taukveil fortelle oss at tauet har drevet gjennom varmere vann.
I tillegg gjør vi en bedømming av hvor degradert en gjenstand er. Hardplast blir nemlig sprø jo lengre den blir utsatt for UV-stråling fra sola, salt, temperaturforandringer og andre miljøpåvirkninger.
Denne type aldersdatering er ikke akkurat karbon 14-datering, men kan likevel gi oss en pekepinn på om gjenstander blir liggende lenge i miljøet, og mengden data vil gi tyngde bak observasjonene. Er det mye nytt søppel å finne må vi få opp farten med forebyggende tiltak, men er det mye gammelt og lite nytt er det rydding som gjelder.
Programmet registrerer gjenstandene slik at resultatene fra plukkanalyser kan deles med OSPAR, EUs joint list og Hold Norge Rents protokoll for frivillige strandryddere. Dette gjør at vi kan dele data på tvers av landegrenser og datasett, men det er fortsatt ulikheter i hvordan man velger ut stedene og hva man trekker ut av informasjon fra hver gjenstand, som for eksempel begroing og nasjonalitet. SALT er i dialog med OSPAR og Rydde om videre harmonisering av fremgangsmåten og utveksling av resultater.
Fra nivå 3-områder får vi følgende data:
- Kilder til marin forsøpling
- Alder på marin forsøpling
- Nasjonalitet til søppelet
- Endringer i søppelsammensetning over tid. Blir det mer eller mindre av visste typer søppel? Er det enkelte gjenstander det blir mer eller mindre av? Fungerer tiltak med faste drikkekorker på flasken, eller innsamling av avfall i havner?
Sikre svar trenger mye data. Vi forventer over 10 000 unike aksjoner i løpet av de fem årene programmet pågår. Selv om vi kanskje ikke kan svare på alt vi spør om etter disse fem årene, vil dette enorme datamaterialet fra vår lange kyst også være et viktig sammenlikningsgrunnlag for all senere overvåkning.
En årlig rapport med funn og analyser vil bli publisert fra overvåkingsprogrammet.