Dumpa

Kunst tegltakstein ligger strødd i steinura ved Runde fyr. Mellom steinene på moloen i Kvalsvik ligger meter på meter med rusten vaier. I strandkanten på Kvamsøy ligger to gamle batterier henslengt.

Historien om søppel
Rundt om i det ganske land har folk opp gjennom tidene lagret avfall i hager, i gulvet, i skogen og i fjæra. Vi har også gravd det ned eller brent det. Mennesker har siden tidenes morgen måttet håndtere avfall. Forskjellen fra i dag er at det meste var organisk, og mengdene betydelig mindre.

Fra nattmenn på 1600 og 1700-tallet til flaskepant på tidlig 1900-tall. Vi har drevet med søppelhåndtering lenge, men det er først på 70-tallet at de fleste kommuner hadde tvungen renovasjon. Miljøverndepartementet kom i 1973 med sin første offentlige utredning av avfall, og siden den gang har gjenvinning hatt større fokus. Det var også på denne tiden vi ble mer oppmerksom på forsøpling som et miljøproblem.

Hver mann sin fylling
Hver mann sin fylling. Slik var det i alle fall før. På mange av øyene på Sunnmøre har det vært vanskelig å frakte søppel til fastlandet, da eneste fraktrute er med ferje. Det preger naturen den dag i dag.

Enda godt at verden har gått videre. Vi dumper da ikke søppel i naturen lengre, eller?

Vi har tatt en prat med Ovidie Lynge er marinbiolog og jobber med marin forsøpling ved Runde Miljøsenter. Hun forteller at gammelt metall preger mange av villfyllingene de finner.

- Dette var garantert et større problem før, forteller hun.

At alle villfyllinger er gamle synder, er dog en sannhet med modifikasjoner. Lynge forteller at de nylig fant en haug med søppel ved en fin plass for villcamping.

- Det var plastposer fulle av forbrukssøppel, og mye har utenlandsk skrift, forteller hun videre.

Ovidie forteller at Runde Miljøsenter ved flere anledninger har meldt ifra til kommunen om villfyllinger, men at få av dem følges opp.

Det er nemlig kommunen som er forsøplingsmyndighet i Norge og som har ansvaret for å følge opp forsøplingssaker.

Ryddeaktørene i Rydd i tide har ulike erfaringer med å kontakte kommunen. Mange forteller at de opplever at de står ganske alene om både kontakt med grunneiere og oppryddingen. Andre har positive erfaringer med at kommunen følger opp og gir tilbakemeldinger på saker.

Hilde Skiffard i Natur Norge er kystrenovatør i Agder. Hun har fått flere positive tilbakemeldinger fra Sørlands-kommunene. I Lindesnes har de videreformidlet under- og etterbilder fra rydding av ei fylling, som antas å være tatt av grunneier.

I Lillesand har Skjærgårdtjenesten respondert positivt på å være behjelpelig med å fjerne ei villfylling, hvor gjenstandene er for tunge for Natur Norge å rydde alene. Tvedestrand har kommunen svart at de skal kontakte grunneier om ei villfylling. Skiffard har også opplevd at en kommune har forkastet tre av fire innmeldinger da det ikke var sikre på hvem som var forsøpler.

- Alt i alt har jeg blitt møtt med positive tilbakemeldinger fra kommunene, men jeg tror det av og til blir litt mye for dem, forteller Hilde.

Ovidie Lynge peker også på at liten kapasitet i små kommuner kan være en av årsakene til at villfyllinger ikke blir fulgt opp.

Forsøplingsmyndigheten
Redaksjonen i Rydd i tide har tatt en prat med en av de større kommunene på Sørlandet, nemlig Kristiansand. Marianne Bliksås er miljø- og klimarådgiver, og følger opp forsøplingssaker i kommunen.

Hun kan bekrefte at det er et kapasitetsspørsmål for mange kommuner, og det er begrenset hvor mye kommunen kan gape over.

- Det er nok ingen kommuner som er overbemanna, smiler hun.

Bliksås forteller at forsøplingssaker kan være krevende, og saker som blir meldt til kommunen ofte bunner i en nabokonflikt. For kommunen er det spesielt viktig å følge opp saker som kan ha forurensningspotensiale, slik som biler, bilbatterier eller kjemikalier.

- Det skal litt til at kommunen går inn i nabokonflikter eller kommer med varsler og pålegg, forteller Marianne.

Hun forteller videre at kommunen oftere velger å gå i dialog med grunneiere. I tilfeller hvor det er kommunen som er grunneier, er det offentlige etater som forsøker å rydde opp.

- Det er ofte forsøpling i offentlige friområder som prioriteres, i tillegg søppel som har stort forurensnings- eller farepotensiale. Det er også lavere terskel for forsøpling i tettbebygde strøk enn utenfor, sier hun.

Bliksås forteller at noen forsøplingssaker også kan handle om mer enn naboer som er rotekopper, slik som rus og psykiatri. I slike tilfeller vil ikke den vanlige veien å gå ha noen effekt, men at kommunen må tenke mer helhetlig og samarbeide med flere etater.

- Vi jobber i en tverrfaglig gruppe med blant annet brannvesen og helse. Folk må behandles ordentlig, og det kan være lønnsomt å se på andre hjelpetiltak enn bare å følge opp forsøpling. Det er ingen quick-fix, sier Bliksås.

Når er det forsøpling?
Forsøpling reguleres av mange ulike lovverk, blant annet Forurensningsloven, Vegloven og naboloven.

I Forurensningsloven står det at forsøpling er forbudt, og at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har forsøplet skal sørge for nødvendig opprydding.

Likevel er det vanskelig å vite helt hva som regnes som ulovlig forsøpling.

Hva er egentlig skjemmende og hvor mye eller hva slags forsøpling som er til skade for miljøet?

Marianne Bliksås forteller at forsøplingssaker er veldig relative, og at kommunen må ta hensyn til hva slags type søppel det er, omfang og hvor det ligger. Om avfallet kan være til skade for folk, skape forurensning eller er skjemmende, er saken mer alvorlig.

Partner i advokatfirmaet Berngaard, Einar Bratteng, er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett. Han har også skrevet boka Avfallsrett (2020) utgitt på Universitetsforlaget.

Bratteng forteller per telefon at terskelen er ganske lav for at vilkåret om skjemmende forsøpling er oppfylt, men at dette også har en subjektiv side.

- Om det er kasserte gjenstander som ikke hører hjemme i landskapet eller området og virker forstyrrende visuelt eller på andre måter er til hinder for ferdsel eller friluftsutøvelse, kan det regnes som skjemmende, forteller han.

I boken Avfallsrett skriver Bratteng at «hva som er skjemmende, avhenger blant annet av hva slags avfall det er tale om, hvor avfallet befinner seg, og hvordan det er lagret.» (Bratteng, 2020).

Redaksjonen i Rydd i tide er nysgjerrig på hvor grensen for eiendomsretten går, og når avfall lagret på egen eiendom anses som forsøpling.

- Du kan i utgangspunktet ha hva du vil på eiendommen din. Er det gjerdet inne, ikke er i veien for andre eller man som grunneier skjermer innsyn regnes det ikke som skjemmende. Men det er en grense, og er det nok avfall så vil det også kunne anses som forurensning, forteller Bratteng.

Vilkåret om skade eller ulempe for miljøet ofte er enklere å ta stilling til (Bratteng, 2020). Hvis avfallet er til fare for mennesker eller miljø, eller om det over tid kan føre til forurensning, vil vilkåret være oppfylt (ibid)

Hvem har ansvaret for opprydding av forsøpling?
Forurensningsloven er tydelig på at det forsøpler som er ansvarlig for opprydding. Likevel er det i mange forsøplingssaker ukjent forsøpler, og avfallet er såkalt eierløst.

Bratteng skriver i boka at eierløst avfall reiser særskilte utfordringer i forhold til forurensningsloven (Bratteng, 2020). Eksempler på dette er marin forsøpling. Søppel fra havet er per i dag ikke regulert i forurensingsloven, men at ansvaret for opprydding ligger hos grunneier (ibid). Kommunen kan dermed pålegge grunneier å rydde opp.

Redaksjonen i Rydd i tide lurer på om privatpersoner har lov til å rydde på privat grunn.

- Det er lov å rydde privat grunn i områder som er åpen for fri ferdsel, men det er ikke lov til å gå inn og rydde i hagen til folk, sier Bratteng. Privatpersoner har heller ikke lov til å kreve refusjon for opprydding av grunneier. Det er det bare kommunen som kan gjøre, sier han.

Redaksjonen graver videre. Vi spør:

- Kan grunneier kreve erstatning av noen som rydder på privat grunn, dersom de opplever at de har fjernet noe av verdi? For eksempel vrakpanten på et bilvrak eller en båt?

- Ja, hvis grunneier mener at den som har ryddet har tatt en gjenstand med økonomisk verdi, kan de i teorien det. Men det skal nok generelt en del til om det er tale om ødelagte gjenstander som opplagt er avfall og som det forbundet med kostnader for grunneier å fjerne. Er man i tvil så må man spørre.

Meld inn forsøpling til kommunen
Marianne Bliksås i Kristiansand kommune oppfordrer folk til å melde inn forsøplingssaker til kommunen. Hun forteller at det er viktig at saker blir meldt inn, slik at kommunen kan ta en avgjørelse på om det skal følges opp.

- Når du skal melde inn en forsøplingssak har kommunen behov for bilder og beskrivelser, slik at de får et inntrykk av saken, avslutter hun.



Kilder:

Avfall Norge - Norsk avfallspolitikk – Veien fra deponi til ressurs

Bratteng, Einar. Avfallsrett.
Oslo. Universitetsforlaget. 2020

Miljødirektoratet: Veileder for forsøpling - Hva er kommunens myndighet og ansvar for forsøpling?

Torstenson I. Ute av øye – ute av sinn? En historie om avfall og gjenvinning. Oslo: Avfall Norge/Dinamo Forlag, 2006.