Noe lukter svidd

«God Midtsommarafton!» klinger fra den svenske delen av slekten, som har forberedt seg med blomsterkranser og hvite kjoler, midtsommerstang med blomster, god mat, snaps og taler.

Mens svenskene tok fredagen fri for å forberede den tradisjonsrike festen som avholdes lørdagen mellom 19. og 25. juni, er nordmennene mer som den rampete og uregjerlige lillebroren som løper støyende rundt uten styring og fester uten sans for «program, ordning och reda».

Om det er det som ligger bak bestemmelsen om at den norske fridagen etter sankthans måtte vike for arbeid en gang på 1990 tallet vet jeg ikke, men det satte i alle fall en effektiv stopper for lange lyse netter med drikk, dans, fest og feiring til uti de små timer natten til 24. juni. Slinningsbålet i Ålesund, som har verdensrekorden fra 2016 på over 47 meters høyde, ble i år tent lørdag 22. juni for å tilpasse seg helgefri og gi folk mulighet til å følge med utover natten.

I mindre skala enn før, men fortsatt som en levende tradisjon, brennes det også bål på holmer, skjær i hele landet denne helgen. Brannvesenet minner om at man skal ta hensyn til skogbrannfaren og ha slukkingsutstyr klart, ikke forlate varme bål og følge andre brannsikkerhetsregler for å hindre skader på mennesker og natur.

Vi minnes dessuten om forbud mot brenning av bål på svaberg, for å hindre at svabergene sprekker av varmen og ødelegges.

I mine øyne like viktig, men ikke like mye omtalt, er det dessuten å kjenne til de snikende kjemiske truslene som kan følge av uvettig bålbrenning.

Nå som sildetønner i tre blir sjelden vare, mens behandlet trevirke og plasttønner bokstavelig kommer rekende på en fjøl, er det på høy tid å snakke om «de nye tradisjonene» som har festet seg rundt sankthans, og som også gjennomføres over hele landet i stor grad resten av året.

Som barn på 80-tallet pleide vi å dra drivved og planker, kvist og skrot fra skogen til det store sankthansbålet. Det var én del spenning for oss barn i å bygge et digert bål, og én del skjult opprydding i boder og naust for de voksne.

Og utpå kvelden når bålet brant godt og stort, kom alltid onkel Knut trekkende med litt saker han hadde funnet i fjæren. Det burde jo ryddes, vel? Og det kunne jo da like godt brennes? På bålet gikk jerrykanner med oljeskvetter, taustumper, plastflak, melkekartonger fra utlandet, ødelagte taublåser og halvråtten tang.

Jeg husker synet av smeltet plast som langsomt skiftet farge og rant ned mellom steinene, den spennende, tunge grå røyken som sivet i striper ut under den våte tangen, og den rullende svarte, stikkende skyen som etter hvert jaget oss vekk fra bålet. Nå som jeg har kjennskap til miljøgifter tenker jeg med skrekk på hvilke stoffer de voksne uten å vite det lot oss alle bade i disse bålkveldene. Jeg tenker de ville latt være om de visste hva de slapp løs på oss...

Søppelbål er ingen gammel og utdøende praksis, selv om den opprinnelige sankthansfeiringen kanskje begynner å blekne. Mellom stabler av solbleket drivved og grånende paller på høykant i fjærer over hele landet skimtes det fremdeles knallblå og gule jerrykanner, oransje fiskekasser, grønne garn, trålrester og annet skrot som skal få sveve med flammene opp til den evige søppelhimmel i den lyse sommerkvelden.

Asken vaskes ut av neste flo, eller tas av vinterstormene, og vipps er problemet ute av syne. Kanskje en spiker ligger igjen som minnesmerke. Det fine med kjemiske stoffer er at de er usynlige, som engler, i motsetning til fargerik plast. «Så fint det er blitt her da!»

Plast brenner godt. Plast er bygget opp av lange kjeder hydrokarboner, som regel med byggesteiner fra fossil olje. Kjedene har forgreininger av for eksempel kloratomer eller aminer, og har variert struktur, og er en stor gruppe materialer.

Plasten blir også tilsatt diverse kjemiske stoffer for å gi ønsket hardhet, varighet, form og farge. Kjemiske tilsetninger som disse kan utgjøre mer enn halvparten av plastmassen, og slippes fri i plastens levertid, eller når de brennes. Ta gjerne et bevisst valg om du ønsker å slippe disse stoffene fri på festbålet, eller på strendene i nærheten av der dere bader og fisker hele sommeren, eller der dyrene deres beiter både før og etter sankthans.

Stoffene i plast er ofte navnløse, og uten kjente egenskaper, og det er lov å tilsette dem uten krav til først å ha vært testet for effekter på mennesker og natur. Jeg tenker det er fordi det aldri var meningen de skulle brennes i det fri under lave temperaturer i et åpent sankthansbål, eller uten filtrering av røyken.

Disse stoffene ble tilsatt under forventning om skikkelig avfallshåndtering, og ble antakelig ansett å ha en liten risiko for naturen, hvis de ble håndtert forsvarlig. Jeg kjenner ikke alle disse stoffene, så la oss heller se på en liten håndfull av de gode, gamle miljøgiftkjenningene med både kjent navn og kjente effekter, som også kan komme fra bålbrenning.

Sotstoffer, eller Polysykliske, Aromatiske Hydrokarboner, en gruppe stoffer også kjent som PAH. Denne gruppen dannes ved ufullstendig forbrenning ved lav varme og for lite oksygen, og finnes også i råolje, tjære og kreosot. En rekke av dem er kreftfremkallende, for eksempel i lunger og på hud. De binder seg til partikler og/eller flyr i luften, avhengig av størrelse, og har giftige navn som for eksempel Benzo-a-pyren.

Dioksiner, eller tetrachloro-dibenzo-dioksiner (TCDD). Som navnet tilsier har denne gruppen fire kloratomer. Disse kloratomene kan komme fra for eksempel plasten Poly vinyl-klorid, (PVC), som er en solid og mye brukt plast i rør, gulvbelegg og veiarbeidsmaterialer.

En av dioksinene (2,3,7,8 TCDD) er det aller mest giftige syntetiske stoffet vi kjenner. Dioksiner dannes ved forbrenning ved lav varme, eller ved ufullstendige kjemiske prosesser, og var aldri ment å bli produsert eller brukt, men effekten ble kjent etter flere ulykker som har gitt oss toksikologer generasjoner med lidelser og genetiske effekter å studere. Dioksinene var også et biprodukt i kjemikaliet Agent Orange, som ble brukt i Vietnamkrigen.

Dioksinene ble liggende igjen i miljøet etter at sprayingen for å fjerne bladverket i jungelen opphørte, de gikk inn i maten og deretter i kvinnenes blod og melk. De som ble eksponert som barn, og deres etterkommere, ble fysisk og mentalt utviklingshemmede etter påvirkning under de sårbare utviklingsfasene i fosterlivet, spedbarnstadiet og puberteten.

Brennes PVC på vanlige bål med litt for lite luft og varme dannes usynlige dioksiner som spres til luft, jord, og næringskjeden der vi er. Selv om det er i langt mindre konsentrasjoner enn i Vietnam, så blir dioksinene svært langsomt borte, og jenter som får stoffene i seg, enten direkte, eller fra å spise krabbene som fiskes under bryggen, bærer dem med seg i eget fettvev til de selv skal bære frem barn og amme. Stoffene spres hele veien til Arktis, og finnes i alle levende vesener på kloden. Beitedyr kan få i seg røyk eller nedfall av støv på beitet, og melken deres drikker vi alle sammen.

Tungmetaller som bly får oss kanskje til å tenke på grå industribyer, ikke fargerik plast. Men både UV-stabilisatorer for å hindre solbleking og aldring av plast, og fargepigmentene i plasten kan inneholde bly. I jord på strender der marin plast har ligget i lang tid er nivåene av bly så høye at jorden bør behandles som farlig avfall.

Bly og andre tungmetaller i plasten slippes ut ved forbrenning, og går over i luft, eller binder seg til sanden og jorden i fjæren. Bly er også ett av de toksiske tungmetallene som forbindes med hjerte-kar sykdommer og høyt blodtrykk, og er akutt giftig. Blant annet har bly i bensin blitt fjernet i min levetid, og blyhagl under jakt er byttet med stål, av hensyn til mattrygghet og natur.

Og når vi først er inne på tungmetaller, er trykkimpregnert materiale ikke noe du skal grille pølsene dine over, og asken skal ikke spres i hagen, for å si det enkelt.

Plast er synlig og stygt, men usynlige snikende miljøgifter er skadelig på så mange lumske vis over lang tid. Summen av giftene vi får i oss blir etter hvert høy, og øker faren for kreft gjennom et langt liv. Barn er ekstra sårbare, så det er like greit å følge loven og unngå å ta risikoen. Lever ditt avfall til godkjent mottak, så spres ikke miljøgiftene fra ufiltrert røyk rett i deg og dine barn.

Brenn ren ved på bålet, og ha en god Sankthans, da dere!