Norges mest forsøpla kyst

Ytterst mot storhavet ligger et øyrike med tusenvis av små og store øyer, Smøla. Folka som bor der, er få. Faktisk hadde du fått plass på alle innbyggerne i kommunen ombord på danskebåten. Her, paa den yderste nøgne ø, har det blitt plukket over seksti lastebillass med marint søppel siden Rydd i tide-programmet startet i 2021. 

Rydding på Smøla står alene for 20 prosent av all marint søppel ryddet av profesjonelle ryddeaktører i Norge gjennom Rydd i tide-programmet. Det er plukket like mye søppel på lille Smøla, som i hele Troms og Finnmark til sammen. 

Hva er egentlig greia med Smøla? Vi har spurt prosjektleder for Rydd i tide Møre og Romsdal, Erlend Standal i Marbio. 

Han forteller at Smøla har ypperlig geografi og topografi for nettopp å bli en borrelås for søppel fra havet. Smøla ligger nemlig midt i kyststrømmen, og med en skjærgård på rundt 6000 øyer, holmer og skjær finnes det et stort areal og en lang kystlinje å fange søppel på.

            - Smøla er flat som en pannekake og stikker så vidt opp av havet, men vegetasjonen gir nesten en høyfjellsfølelse, med lite skog og store områder med kystlynghei, sier Standal. Her blåser søpla opp på land, og fanges i kystlyng og gress. Vegetasjonen kan fange mye søppel, sier han videre.
 

Fra en øy til en annen
Blant bildekk, plastflasker og gamle trosser står Mona Hegglund, daglig leder i Plastjegerne AS. Det er de som har tatt på seg oppdraget om å rydde Smøla og Aure i Møre og Romsdal, for marin forsøpling i Rydd i tide-programmet.

Det var dog på en øy på andre siden av jordkloden som gjorde Mona oppmerksom på plastforsøpling for første gang.

            - Jeg bodde en stund på Bali. Der var det mye søppel, men jeg tenkte ikke så mye over det da. Det var først da jeg var på krabbefiske på Smøla, at det gikk opp for meg at det var like mye søppel her, forteller Hegglund.

Topografien spiller en nøkkelrolle i hvorfor søpla samler seg på nettopp Smøla, kan Hegglund fortelle. Andre steder i Norge er det ofte viker som samler søppel - såkalte rekviker -men det er ikke tilfelle på den store øygruppa.

            - Her er det søppel hele veien, fordi landskapet er så flatt. Vi har ikke høye og bratte berg, så når søpla kommer på land blir det liggende, forteller Mona. Neste hvert steg man tar langs vår kystlinje finner vi søppel og det er jo helt crazy, utbryter Mona.

Hverdagen
Latteren er en gjenganger når man snakker med Mona. Til tross for et tilsynelatende Sisyfos-arbeid med endeløst påslag av marint søppel, er humøret upåklagelig. Redaksjonen undrer seg over hvordan det egentlig er å rydde akkurat her, hvor været herjer og søpla ingen ende tar.

            - For oss er det jo dette hverdagen, forteller Hegglund. Nå rydder vi gjennomsnittlig 1,2 tonn til dagen. Det er helt klart mindre nå enn første gang vi ryddet, men tilsiget er fremdeles enormt stort. Vi elsker det vi driver med, tror på at det vi gjør er viktig og har en mening. Akkurat derfor er det lett å stå opp hver morgen, med samme pågangsmot man hadde dagen før, sier Mona med ett stort smil om munnen. 

I Rydd i tide-programmet er aktørene som rydder kysten profesjonelle. Det betyr strenge krav til HMS, oppfølging av arbeidsmiljøloven og kompetent personell.

            - Smøla består av cirka 6000 øyer, og mange skjær som ikke er merket på kartet. Du skal være ganske konsentrert, oppegående og ha god kommunikasjon med dem andre i teamet for å ferdes her, avslutter Hegglund.