Rydde som en proff

Nordmenn er gode på dugnad. Faktisk tilsvarer den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge hele 142 000 årsverk. I 2004 ble ordet dugnad kåret til Norges nasjonalord.

Frivilligheten er uten tvil bærebjelken i arbeidet mot marin forsøpling i Norge. Ikke bare fjerner de enorme mengder søppel, men strandrydding i seg selv er holdningsskapende arbeid. Mengden plastforsøpling langs norskekysten er likevel for stort til å overlate oppryddingsansvaret til frivilligheten alene.

Under ukas Hold Norge Rent konferanse i Bergen diskuterte paneldeltakere fra både myndigheter, frivilligheten og profesjonelle hva vi har lært fra 10 år med frivillig opprydding, og hva som er veien videre for fremtidens rydding.

Samtalen viser tydelig verdien av frivillig ryddig på flere nivåer, både som holdningsskaper, som en arena for samhold og tilhørighet og som en veiviser og pådriver for politikere som trenger forankring i grasrota for å gjennomføre endringer.

Profesjonalisering av strandrydding ble også et tema i debatten. Det har tidligere vært en bekymring at profesjonelle aktører potensielt kan fortrenge grasrotengasjement, og føre til mindre nærhet til miljøproblemet for folk flest.

Terje Eckhoff i Handelens Miljøfond forteller at samarbeidet mellom proffe og frivillige har utviklet seg positivt, og at samarbeidet har blitt bedre og bedre. Samtidig påpeker han at mange av områdene som profesjonelle rydder er langt fra allfarvei, og vil være krevende for frivilligheten å håndtere.

Et poeng blant flere av paneldeltakerne er at profesjonelle kan bidra til å gjøre rydding for frivillige tryggere og enklere, da de blant annet kan bidra med komplisert logistikk som fjerning av avfall. Samarbeidet mellom proffe og frivillige går stort sett veldig greit, konkluder paneldeltakerne.

I etterkant av konferansen har Rydd i tide-redaksjonen tatt en prat med David Pettersen Eidsvoll i Handelens Miljøfond, som er programeier for Rydd i tide-programmet. Vi ønsker å dykke litt dypere ned i tema om profesjonell rydding og hva som skiller det fra det frivillige.

David forteller at forskjellen hovedsakelig ligger i at profesjonelle aktører opererer på heltid, har dedikerte ressurser, utstyr og opplæring for å håndtere oppgaven mer effektivt og i større skala. Rydderne har en arbeidsgiver som må overholde arbeidsmiljøloven, ha forsikringer for ansatte og utstyr, samt gode rutiner for HMS.

- Områdene som ryddes profesjonelt er ofte for krevende, for dyrt eller for farlig for frivillige å rydde, forteller Eidsvoll. Profesjonell rydding i Rydd i tide-programmet er en betalt tjeneste utført av aktører som spesialiserer seg på å fjerne avfall fra krevende og utilgjengelige deler av kysten, fortsetter han.

Eidsvoll forteller at vi fremdeles har for lite data som gir nøyaktig status for tilstanden, altså mengde forsøpling langs kysten. Med mange profesjonelle aktører rundt om i landet kan Rydd i tide-aktører systematisk drive med kartlegging og overvåking av marin forsøpling. Han mener overvåkingsprogrammet som rulles ut i programmet i disse dager, blir en viktig leveranse.

- Hva som kommer i land, hvor mye, fra hvor og hvor ofte vil gi oss en bedre beskrivelse av situasjonen, sier Eidsvoll. Det er ikke underkommunisert at plast forsøpler og tar livet av dyr, men det finnes få troverdige data som gir status på tilstanden.

Også denne samtalen peiler inn på om profesjonelle kan fortrenge frivillig aktivitet. Eidsvoll påpeker at det er viktig at profesjonelle og frivillige samarbeider og kommuniserer godt for å unngå konflikter og sikre at innsatsen koordineres. Han forteller at fondet jevnlig har kontakt med Hold Norge Rent om dette tema.

- Bekymringen for at all ryddeaktivitet profesjonaliseres kan føre til en distanse til miljøproblemet er utvilsomt relevant, forteller David. Det er lite som er mer motiverende enn å se forsøplingen med egne øyne, avslutter han.

Kilde:
Frivillighet Norge
Språkrådet