Svalbardrein i kamp om liv og død etter å ha viklet gevirene sammen i plastnot. Foto: Timo Virmavirta, Aktiv i Friluft
«Rydding av marin forsøpling på Svalbard er meningsfullt, og det vekker mange følelser. Det gir stor glede å få være med å gjøre Arktis renere, samtidig gir det en større forståelse for hvilke negative konsekvenser vi mennesker har stelt i stand for dyrelivet her oppe.»
Tragedie og håp i Arktis
Store mengder søppel har funnet veien til strendene over hele Svalbard, og Svalbardrein og havhest er eksempler på arter som blir kraftig berørt av søppelet.
Sitatet øverst kommer fra Trude Hohle, Svalbardianer og profesjonell kystrenovatør for PolarX. Slik beskriver hun sin egen ryddehverdag på Svalbard.
I 2023 deltok Trude i profesjonell opprydning av strandsøppel nord på Spitsbergen, nær 80 grader nord, som en del av Rydd i tide Svalbard. Områdene ligger svært utilgjengelig til, langt fra nærmeste sivile infrastruktur. Her ligger havisen store deler av året og ryddesesongen strekker seg kun over et par sommermåneder hvert år
Dette er områder som man i utgangspunktet ikke skulle forvente at mennesker har satt tydelige fotspor, men slik er det dessverre ikke. Store mengder søppel har funnet veien til strendene over hele Svalbard, og Svalbardrein og havhest er eksempler på arter som blir kraftig berørt av søppelet.
-I 2023 fant vi mye sjøfugl som hadde viklet seg inn i garn og taurester, i tillegg til flere gevir og hodeskaller fra reinsdyr viklet inn i plastnøter og stroppebånd, kan Trude fortelle. Observasjonene kan tyde på at dyrene har endt sitt liv som følge av plastforurensningen på Svalbard.
Opplevelsene til Trude er ikke unike. Som et pilotprosjekt til Rydd i tide, ryddet Aktiv i Friluft, i 2022, strandsøppel på Prins Karls Forland. Forlandet er en øy og nasjonalpark på vestkysten av Svalbard.
Utfordringen på Svalbard er de lange kystlinjene og fjordene som samler søppel, i tillegg til at mange av områdene er lite tilgjengelige og gjør ryddingen ektsra krevende. Vi finner mye fiskeutstyr, en del avfall fra Russland og matemballasje fra Norge.
Lene Jeanett Dyngeland, leder i Aktiv i Friluft
På Forlandet kom Aktiv i Friluft blant annet over to Svalbardrein som hadde viklet gevirene sammen i en plastnot. De to dyrene utkjempet en iherdig kamp om å komme løs, en kamp på liv og død.
Kun tilfeldigheter gjorde at de to reinsdyrene ble oppdaget av Aktiv i Friluft i tide, og frigjort med livet i behold. Frigjøring av reinsdyr som har viklet seg inn i plastavfall krever både mot og dyktighet hos de som gjennomfører redningsaksjonen, slik at hverken ryddere eller dyr kommer til skade.
Aktiv i Friluft frigjorde også et enslig reinsdyr, som hadde viklet geviret i en stor not, under samme ryddeprosjekt. Alle dyerne som ble frigjort hadde en sikker død i møte hadde ikke Aktiv i Friluft lagt ryddingen til Forlandet dette året.
Hvor mange Svalbardrein, og andre dyr i Arktis, som hvert år stryker med som følge av plastforurensning er umulig å anslå. For det er områdene og avstandene for store, og de aller fleste dyrene som vikler seg fast i plastavfall på Svalbard blir aldri observert, eller frigjort av strandryddere, før det er for sent.
Basert på antall gevir, levende reinsdyr og sjøfugl som er funnet viklet inn i strandsøppel, kan vi allikevel anta at antallet er svært høyt.
Plastforurensningen kommer i tillegg til andre utfordringer dyrene på Svalbard står ovenfor, slik som klimaendringer. Endringene i klimaet på Svalbard er blant de raskeste i verden, og skaper blant annet utfordringer for Svalbardreinen vinterstid. Dårlige beiteforhold kan føre til høy dødelighet hos reinsdyr på Svalbard. Samlet sett er dyrene i Arktis derfor under sterkt press.
Geir Wing Gabrielsen, forsker på miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt og med mer 40 års forskererfaring på sjøfugl på Svalbard, forteller at de i dag finner store mengder plastbiter i magen hos havhesten på Svalbard, en ikonisk stormfugl i polare områder. Også andre sjøfugl får i seg mye plast som flyter i sjøen. Fiskeflåten står for 80 % av plastforurensningen på Svalbard, forteller Geir
Plastforurensning påvirker reinsdyr og sjøfugl på Svalbard ved et reinsdyrene går seg fast i plastavfall på land, mens sjøfugl mistolker plastbiter som føde eller setter seg fast i plastnett som flyter i havet.
Geir W. Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
Havhesten, og spesielt ungene, får innvendige sår som følge av plasten de får i seg, i den tro at det er mat. Plasten som sjøfuglene får i seg hindrer også opptaket av næring, og vil til syvende og sist føre til en sakte og pinefull død.
I magene til havhestene finner vi plastbiter og fibre fra tauverk som kan knyttes til fiskeriaktivitet.
Geir W. Gabrielsen, Norsk Polarintstiutt
Antallet norske sjøfugler har hatt en dramatisk nedgang de siste tiårene, og den negative påvirkningen fra plastforsøpling kan derfor ikke undervurderes.
Allikevel finnes det håp. I 2024 skal ryddeaktøren PolarX, og Trude, fortsette opprydningsarbeidet i Rydd i tide Svalbard. Ryddingen foregår over fire intensive uker, og det er de mest avsidesliggende delene av Svalbard som skal ryddes. Strandrydding reduserer sannsynligheten for at dyrene vikler seg inn i plastavfall, eller får i seg avfallet i den tro at det er mat.
Skrevet av: Audun Narvestad, prosjektleder for Rydd i tide Svalbard
Kilder
NINA – Norsk institutt for naturforskning