Fremtidens takeaway-system
Et pilotprosjekt i den danske byen Aarhus kan revolusjonere hvordan vi forholder oss til emballasjeprodukter. Prosjektet, som er delvis finansiert av Handelens Miljøfond, sikter etter at all takeaway-emballasje i byen skal bli gjenbrukbar.
Publisert: 09.oktober, 2024 Sist oppdatert: 09.oktober, 2024
– I Aarhus hadde vi et økende problem med avfall. Da vi begynte å se på en løsning for dette, oppdaget vi at 48 prosent av avfallet vårt var take away-emballasje, sier Simon Rossau, prosjektleder for Ren by, teknikk og miljø i Aarhus kommune.
Elleve ulike selskaper la inn bud for å utføre et pilotprosjekt i samarbeid med kommunen, og til slutt var det norske Tomra som vant frem. Selskapet deler kommunens visjon for byen og presenterte den beste gjenbruksløsningen, forteller Rossau.
Et nytt type pantesystem
Etterhvert fikk kommunen og Tomra med seg flere bedrifter som leverer takeaway mat- og drikke på laget, og i januar 2024 lanserte de et helt nytt system for gjenbruk av emballasje i Aarhus.
Driftsleder i Tomra, René Jørgensen, forklarer pantesystemet slik:
– Når du kjøper en kaffe i en gjenbrukbar kopp fra en av våre partnere betaler du fem kroner i depositum. Når du er ferdig å drikke kaffen din kan du scanne en QR-kode for å se et kart over panteautomatene våre. Så putter du koppen i pantemaskinen, og skanner kortet ditt for å få de fem kronene tilbake.
Det neste steget i syklusen er at en Tomra-ansatt tømmer maskinen og tar med koppene til rengjøringsanlegget, forteller Jørgensen.
– Der vasker vi koppene og gjennomfører bakterietester, før vi pakker dem og leverer dem tilbake til partnerne våre. Slik fortsetter syklusen.
Se pantesystemet i praksis her:
Over all forventning
Siden oppstarten av prosjektet har Tomra distribuert over 600 000 gjenbrukbare kopper, og redusert mengden plastemballasje som har gått til forbrenning med ti tonn.
– Det er ingen tvil om at vi reduserer mengden avfall i byen vår gjennom dette prosjektet, sier Rossau.
Han viser til de nær 100 000 koppene Aarhus kommune ryddet opp fra elven i fjor. I år har de bare sett én av deres gjenbrukbare kopper blant avfallet. Rosseau sier at resultatene, så vel som tilbakemeldingene fra både forbrukerne og partnerne, har vært over all forventning.
– De setter pris på at Aarhus gjør noe annerledes, sier han.
Aarhus Street Food har vært hovedpartner for prosjektet, og barsjef Stephen Harris hevder responsen har vært 99,9 prosent positiv.
– Kundene er ekstremt fornøyde. De ser ikke pantingen som et hinder. Både de ansatte og kundene føler de gjør noe bra, og at de bidrar til det grønne skiftet, forklarer han.
Enormt potensiale
Prosjektleder Rossau mener å innføre pantesystemet til andre byer er en «no-brainer».
– I en internasjonal sammenheng har dette prosjektet et enormt potensial. Vi har dialog med byer som New York, Los Angeles og Tokyo. For å sette det i perspektiv har Tokyo 40 000 kaffebarer, mens Aarhus bare har rundt 100.
Han mener terskelen for å introdusere det i skandinaviske byer er lavere, da vi allerede er vant til planløsninger når det kommer til plastflasker. I Norge pantes over 90 prosent av antallet som selges.
– Vi bruker altfor, altfor mange emballasjeprodukter, og vi kan lett redusere det gjennom å bruke det systemet vi har bygget her i Aarhus.