350 millioner til å løse kunstgresskrisen

Gjennom et unikt samarbeid etablerer Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund Fotballens Miljøfond, som skal bidra til at norsk fotball tar store steg mot å løse kunstgresskrisen. 

Publisert: 10.november, 2025
Sist oppdatert: 10.november, 2025

I dag bruker de fleste norske kunstgressbaner gummigranulat. Samtidig er gummigranulat Norges nest største kilde til utslipp av mikroplast, som fører til at hele 1200 tonn plast havner i naturen hvert år. 

Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond, mener det nyopprettede Fotballens Miljøfond blir avgjørende for å håndtere kunstgresskrisen.

– For oss handler det om å finne løsningene som gir størst miljøeffekt. Fotballens Miljøfond er nok et eksempel på hvordan plastposepengene kan gjøre en forskjell over hele landet. Derfor er vi, sammen med medlemmene våre, glade for å bli med på laget i dette viktige samarbeidet, sier Lind.

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind, sier Fotballens Miljøfond er akkurat den type løsninger de ser etter når de skal settes plastposekontingenten i arbeid.  

Løsning på norsk fotballs viktigste sak

Fotballens Miljøfond skal være med å løse det NFF har omtalt som deres største krise noensinne: Fra oktober 2031 vil det ikke lenger være lov å kjøpe eller selge gummigranulat i Europa, som vil prege driften av tusenvis av kunstgressbaner her til lands. 

– Å finne en løsning på kunstgresskrisen er norsk fotballs aller viktigste sak. Det påvirker aktiviteten og folkehelsen til absolutt alle våre 400 000 medlemmer, understreker Karl-Petter Løken, generalsekretær i Norges Fotballforbund. 

Mesteparten av midlene bak fondet kommer fra Handelens Miljøfond, som har satt av totalt 340 millioner kroner over de neste fire årene for å sikre en mer bærekraftig fremtid for norsk fotball. NFF og Klima- og Miljødepartementet bidrar i tillegg med fem millioner hver. 

Lind trekker frem tre hovedpunkter Fotballens Miljøfond skal bidra til:

  1. Fotballens Miljøfond skal gi økonomisk støtte til baneeiere som velger å bytte til plastfritt ifyll (materialet mellom kunstgress-stråene).
  2. Fondet skal også sikre baneeiere som går foran og tar i bruk nye plastfrie ifyll, så de ikke står alene med regningen dersom det ikke fungerer.
  3. I tillegg skal fondet bidra med innovasjonsmidler for å teste og utvikle fremtidens kunstgressløsninger. 
Tusenvis av norske kunstgressbaner i Norge tar fortsatt i bruk gummigranulat.

Les mer om Fotballens Miljøfond!

Topper laget for miljøet

Fondet kommer på toppen av tiltakene og midlene som beskrives i regjeringens handlingsplan for kunstgresskrisen, som de lanserte for pressen den 6. oktober på Jesperudjordet på Stovner tidligere i år.

Under lanseringen roste statsminister Jonas Gahr Støre Handelens Miljøfond for å stille opp for både idretten og miljøet. Han beskrev fondet som en svært velkommen partner.

– Jeg berømmer Handelens Miljøfond for å ha sett denne muligheten. Jeg tror dette er et område hvor de virkelig kan gjøre en forskjell, sa Støre da.

Statsministeren understreket også at forbudet mot gummigranulat som trer i kraft i 2031 vil ramme Norge spesielt hardt, ettersom klimaet gjør det vanskelig å ha naturgressbaner de fleste steder. Derfor er behovet for gode alternativer stort.

– Vi vil at det fortsatt skal være fotball, mer fotball, men at det skal være på baner som er miljøvennlige, sa Støre. 

Hør hva flere av dem som jobber for løsningen på kunstgresskrisen sier om fondet: