Tilbake til prosjektene

På ryddetokt langs Svalbards kyst

Store avstander og krevende værforhold gjør strandrydding ekstra krevende i arktiske områder. Derfor ønsket Svalbard folkehøgskole å finne en mer effektiv måte å rydde strendene for plastavfall, samtidig som de lærte mer om avfallets opphav.

Resultat
  • Mobiliserte 65 elever og 12 voksne ved Svalbard folkehøgskole til strandrydding på Svalbard.
  • Samlet inn 1600 kilo søppel langs Isfjordens strandlinje. Avfallet ble grovsortert og veid, samt analysert for å forsøke å identifisere opphavsland.
  • Bidro til å kartlegge metoder for å gjøre strandrydding i arktiske strøk mer effektiv.
Prosjektets formål

Prosjektet skal bidra til å redusere plastforsøpling, gi en bedre forståelse av avfallets opphav og øke bevisstheten om hvordan vi bruker og kvitter oss med plast.

Mikroplast truer lokalt dyreliv

Svalbard skal være Norges best forvaltede villmark. Likevel er forekomsten av plastsøppel langs ishavsøyenes 8829 kilometer lange kystlinje en trussel for det lokale miljøet og for dyrelivet på og rundt øyene. Plasten kommer fra ulike steder, både lokalt og globalt, og når den brytes ned gjennom UV-stråling, vann og vind, ender den opp som mikroplast. Analyser har påvist overraskende store forekomster av mikroplast i både miljøer og organismer på Svalbard. Som øygruppas største og mest trafikkerte fjord, er også Isfjorden rammet av denne forsøplingen.

Det ønsket Svalbard folkehøgskole (SFHS) å gjøre noe med. Høsten 2020 søkte de derfor Handelens Miljøfond om støtte til «Effektiv strandrydding Isfjorden», og fikk tildelt 650 000 kroner.

Strandrydding

Strandrydding er et velkjent tiltak for å redusere plastavfallet i naturen, men det er svært ressurskrevende, særlig i arktiske strøk, hvor værforholdene er harde og avstandene store. Derfor er det viktig å finne måter å effektivisere ryddeinnsatsen på.Gjennom dette prosjektet hadde folkehøgskolen som mål å rydde Isfjordens strandlinje, samtidig som elevene skulle finne ut hvordan strandryddingen kunne effektiviseres, undersøke avfallets opphav og bidra til bedre informasjon om hvordan de selv og resten av lokalsamfunnet kan bidra i kampen mot plastforsøpling.

Elever og ansatte ryddet søppel

Svalbard folkehøgskole er relativt ny – det første elevkullet startet høsten 2019. Skolen eies av KFUM/KFUK og Longyearbyen lokalstyre (kommunen) og tilbyr ti ulike linjer. Høsten 2020, da SFHS søkte om støtte til prosjektet, hadde skolen 53 elever og 13 ansatte, men ferdig utbygget skal det være plass til 125 elever.

Folkehøgskolen inviterte skolens elever og ansatte til å delta på tre årlige strandryddinger hver over en periode på tre år. Målet var at hver deltaker skulle plukke 20–100 kilo søppel per dag, noe som med 60–100 elever ville tilsvare mellom 3600 og 30 000 kilo søppel.

Ønsker mer effektiv strandrydding

Ryddeaksjonen ble delt inn i to deler: mengderydding og finkjemming av tre kortere referansestrender. Disse referansestrendene ble valgt ut basert på satellittbilder og tilgjengelig kunnskap om havstrømmene.

Mens en del av deltakerne finkjemmet disse, skulle de andre forsøke å finne den mest effektive måten å rydde på.

Ryddet 1600 kilo søppel

Da prosjektet ble avsluttet i januar 2022, hadde 65 elever og 12 voksne ryddet 15–16 kilometer av Isfjordens strandlinje for 1600 kilo søppel. Avfallet ble grovsortert og veid og fordeler seg slik: 632 kilo brennbart restavfall, 611 kilo tau og garn, 249 kilo metall og 59 kilo glass. I tillegg ryddet de to store rør og ei stor not på rundt 80 kilo totalt.

Ville undersøke avfallets opphav

I tillegg til selve strandryddingen, ønsket Svalbard folkehøgskole også å undersøke opphavet til plastavfallet de samlet inn på strendene Isfjorden. Å vite noe om hvor avfallet kommer fra, er avgjørende for at man skal kunne sette inn målrettede tiltak for å forhindre at plast og annen forsøpling havner i naturen i utgangspunktet.

Elevenes analyser av viste at det meste var så nedbrutt at det ikke var mulig å identifisere et opphavsland. Der de fant svar på hvor avfallet stammet fra, var det i hovedsak Skandinavia, andre europeiske land og Russland. I tillegg til mye søppel fra fiskerinæringen, særlig i form av garn og tauverk, var det også en stor andel med lokal opprinnelse, som turutstyr, byggematerialer og ulike former for innpakning. En del søppel kom også fra områder lenger unna, uten at det var mulig å si nøyaktig hvor.

Bidrar til planlegging av framtidige ryddeaksjoner

Under prosjektet har forskerspirelinja dessuten hatt to forskningsoppdrag knyttet til strandrydding i samarbeid med Salt AS. Målet var å finne ut hvor avfallet kom fra og hvor gammelt det var. Elever og lærere fikk metodeopplæring fra Salt, en kompetansebedrift med marin forsøpling som spesialfelt. Resultatene fra arbeidet er åpent tilgjengelig for forskning og forvaltere.

Data innhentet om hvordan avfallet fordelte seg på de ulike strendene, samt erfaringer fra logistikk og organisering, kan dessuten brukes til å planlegge framtidige ryddeaksjoner. Det kan også kunnskapen om kommunikasjon og viktigheten av alternative planer for å få gjennomført aksjonene, selv når det oppstår hindringer underveis.

Viktig holdningsarbeid

Svalbard folkehøgskole mener prosjektet har bidratt til en holdningsendring hos både elever og ansatte ved skolen. De opplever at elevene er mer bevisst, både på sin egen bruk av plast, særlig engangsplast, og på håndtering av avfall. Strandryddingene og kommunikasjonsarbeidet som ble gjennomført i forbindelse med disse har bidratt til å informere, men også til å inspirere elevene, og mange melder at de nå plukker med seg mer søppel når de er ute i naturen enn de gjorde før.

Basert på erfaringene fra prosjektet søkte skolen i høst midler for å gjennomføre et nytt, lignende prosjekt. Handelens miljøfond har tildelt nye 400 000 kroner, og første strandtokt i det nye prosjektet skal finne sted på Svalbard høsten 2023.

Prosjektinformasjon

Søker:
Svalbard folkehøgskole
Tildelt:
650000 NOK
Periode:
2121-2022

Del denne saken og bidra til å sette fokus på det viktige arbeidet som gjøres for å løse plastens miljøproblemer!

Publisert: 28.mars, 2022
Sist oppdatert: 28.mars, 2022

Få siste plast- og miljønytt rett i innboksen!

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta oppdateringer og nyheter om fremgangen vi gjør for å løse plastens miljøproblemer.