Tilbake til prosjektene
Status:

Avsluttet

Resteull fra norske sauer erstatter plastpotter i norske gartnerier

Med mål om å redusere plastforbruk i norske gartnerier, startet Bioregion Institute å utvikle et produkt som både reduserer bruken av engangsplast i norske gartnerier, og tilfører næringsstoffer til plantene. Materialet de benytter er en råvare vi alle kjenner til – nemlig ull!

Foto: Bioregion Institute. Slik ser Woolly Pot ut i bruk.
  • Mottaker: BIOREGION INSTITUTE AS
  • Region: Nasjonalt
  • Prosjektperiode: 2022 – 2023
  • Tildelt beløp: 1 250 000

Mål

  • Å redusere plastforbruk i norske gartnerier
  • Øke bruken av nedklassifisert ull
  • Utnytte næringsstoffene i ulla

10 000 tonn plastpotter i året

I 2019 ble det estimert at hele 10 000 tonn fossile plastpotter ble benyttet i norsk landbruk. Fordi det er en fare for overføring av plantesykdommer, kan ikke disse pottene resirkuleres eller brukes om igjen. Dermed blir store mengder plast kastet og brent etter en gangs bruk. Bioregion Institute ønsker å redusere plastforbruk i norske gartnerier, og arbeider med å utvikle potter som naturlig brytes ned i jorda, for å erstatte plastpottene som brukes i dag. Sammen med seg i prosjektet har de Norsøk, Toppe Gartneri, Bybonden og Sjølingstad Uldvarefabrik.

Foto: Bioregion Institute. Slik ser Woolly pot-potter og pluggbrett ut sammenliknet med tradisjonelle plastpotter som benyttes i norske gartnerier.

1000-2000 tonn ull går til spille

Hvert år klassifiseres omtrent 4000 tonn ull fra norske sauer og lam, men kun rett over halvparten tas i bruk. Hvert år produserer norske sauer og lam omtrent 4000 tonn ull, men kun rett over halvparten tas i bruk. Vi har strenge regler på sortering av ull i Norge, og den kategoriseres i to klasser. Alt som ikke klassifiseres som førsteklasses ull, havner i en felles kategori; nedklassifisert ull. Dette er ull som, av ulike grunner, ikke kan brukes til materialer som strikkegarn og møbelstoff, ei heller til ferdigsydde klær. Foreløpig finnes det få bruksområder for den nedklassifiserte ulla, som fører til at mesteparten går til spille. Dette utgjør 1000-2000 tonn ull i året. I tillegg kastes eller brennes store mengder ull på sauegårdene uten det går veien innom ullmottakene, fordi bøndene mangler økonomiske incentiver for å levere inn ull som regnes å ha lav kvalitet. Det betyr imidlertid ikke at all nedklassifisert ull er verdiløs. Prosjektet Woolly Pot vil bidra til forskningen på hva den nedklassifiserte ulla kan brukes til, slik at mer av ulla som produseres kan tas i bruk.

Myk ull til stive potter

Våren 2022 startet testproduksjonen av ullpottene. Toppe Gartneri gjennomførte tester for storskala planteproduksjon, og Bybonden i Bergen for privatpersoner. Målet er at pottene av ull skal være tilgjengelige for alle slik at også vi som kjøper planter i butikken kan få dem med oss hjem i miljøvennlige ullpotter.

Foto: Toppe gartneri. Slik ser plantene ut i nedbrytbare ullpotter, som på sikt skal kunne selges til vanlige forbrukere og tas med hjem.

Det er flere oppgaver som må løses for at ullpottene skal bli klare for markedet. Siden ulla er naturlig myk, er den viktigste utfordringen å finne riktige organiske bindestoffer for å stive opp ulla, slik at den kan holde jord og planter. Bindestoffene som brukes påvirker også hvor lang tid det tar før ulla brytes ned i jorden. Hos NORSØK er pottenes nedbrytningstid testet ute i forsøksfelt. Gjennom prosjektet har teamet observert at det er mulig å utnytte de forskjellige bindemidlene til å lage potter med ulik nedbrytingstid. Dermed kan noen brytes ned raskt, mens andre holder formen lenge og kan gjenbrukes, alt avhengig av hva kunden trenger.

En annen utfordring de har møtt på er at det har vært vanskelig for de automatiserte maskinene som brukes i næringen å håndtere pottene. Potter i ull vil alltid ha noen naturlige ujevnheter i seg, som i forhold til den glatte plastpotten ikke er like rett frem å masseprodusere. Woolly Pot utvikles derfor i nært samarbeid med Toppe Gartneri, som tester skalering av produksjonen. I denne fasen vil eventuelle problemer oppdages slik at pottene kan forbedres underveis, og tilpasses maskinene i produksjonen. I tillegg til å teste ut ulike bindemidler for å stive opp ulla, tester de også hvor godt potten holder mot vann og i ulike temperaturer.

Vinn-vinn-vinn

Å benytte ull istedenfor plast gir flere gevinster, både økonomiske og miljørelaterte. Ull brytes ned i jorda, som betyr at man slipper prosessen med å resirkulere materialet, slik man må med plast. Dermed trengs det mindre plast generelt, i tillegg til at man sparer pengene som kreves ved håndteringen av plasten. For planteproduksjonen medfører ullpotter også svært positive effekter ettersom ulla inneholder flere næringsstoffer som nitrogen, kalium og svovel, som jorden og plantene trenger. Dermed kan plantene få næring direkte fra potten, og dyrkerne kan redusere bruken av gjødsel. Det vil gi lavere kostnader og et lavere miljøavtrykk. Resultatene av undersøkelsene vil gi ny kunnskap, som vil kunne fremme bruken av naturlige, miljøvennlige alternativer til fossile materialer.

Woolly Pot er utviklet av Bioregion Institute i samarbeid med Toppe gartneri, NORSØK, Bybonden og Sjølingstad Uldvarefabrik.

Publisert: 14.april, 2023
Sist oppdatert: 18.april, 2023