Forskning beviser at det nytter å rydde

Nytt miljøproblem og store kunnskapshull

Hvert år slippes mellom 8 og 13 millioner tonn plast ut i verdenshavene. Over hele verden jobbes det for å rydde bort plastforsøplingen, men man vet ikke om dette egentlig har en langsiktig effekt. Plastforsøpling er et relativt nytt miljøproblem, med store kunnskapshull som er avgjørende å få dekket for å kunne iverksette riktige og effektive tiltak.

Rydde-, geografisk- og vinddata gir bevis

SALT er en marin kompetansebedrift med høyt utdannede forskere og rådgivere. I samarbeid med Lofoten Avfallsselskap, en bedrift som har organisert frivillig strandrydding og registrert vektdata siden 2011, ønsker SALT å bevise og dokumentere om strandryddeaksjoner har en positiv effekt på mengdene søppel langs kysten.

Forskningsprosjektet er basert på analyse av LAS sitt unike datasett med grundig dokumentasjon av mengder og sammensetning av plastavfall på strender i Lofoten fra 2011 til 2018. Lofoten ble valgt som forskningsområde på grunn av sin geografiske utforming med flere møtende havstrømmer og at det er høyere andel strandryddere enn resten av landet her. Datagrunnlaget til studien stammer fra flere enn 1600 frivillige som hvert år har deltatt i det som totalt har blitt over 800 strandryddeprosjekter. Frivillige strandryddere har dokumentert antall gjenstander i ulike kategorier og LAS har registrert vektdata, geografisk beliggenhet og tidspunkt for hver ryddeaksjon som er gjennomført.

I tillegg til ryddeaksjonsdata fra LAS, ble offentlig tilgjengelig geografisk informasjonssystem-data (GIS-data), og Vinddata (retning og styrke) benyttet i studien.

Forskningsbevis på at det nytter å rydde

Folkeinnsatsen har ført til en database og registreringer av innsamlet søppel som viser at det nytter å rydde. Studien viser at den totale mengden søppel som kommer inn per 100 meter strand har blitt redusert med 25 kilo i løpet av 8 år. Rapporten viser også at mye av søpla som kommer til strendene i Lofoten er lokalt eller regionalt, dvs. avfall fra folk i Nordland.

Funnene fra studien er viktig informasjon for forvaltningen og for frivillige ryddere, og vil motivere til ytterligere rydding, samt bidra til holdningsendring.