Kunnskapsrapporter om plast og miljø

A comment on the current discussion on textile waste inKenya & presentation of anecdotal insights from the market2024

Analyse av åpne og lukkede kretsløp i en sirkulærøkonomi

Materialstrømanalyse av bæreposer i plast. Nordmenns forbruk av plastposer over tid og evaluere ev. effekter av tiltak for å redusere forbruket.

Kartleggingen viser at bygge- og anleggsplasser bidrar til plastforsøpling. Rapporten ser på typer, mengder og tiltak.

Guiden gir deg veiledning og forslag til designgrep som reduserer risikoen for at hele, eller deler av emballasjen ender opp som forsøpling.

A report on how Norwegian hospitals may reduce their plastic usage and increase plastic recycling.

Rapporten ser på hvordan plastbruken ved sykehuset kan reduseres og hvordan mer av plasten kan gjenvinnes.

God praksis for ferdsel på sjø og i strandsone i forbindelse med rydding av marint avfall. Hovedmålgruppe: Aktører som driver profesjonell strandrydding.

Deloitte har gjennomført en kartlegging av PET og rPET emballasje i Norge, og undersøkt muligheter og barrierer for økt materialgjenvinning av denne materialstrømmen.

Norwaste har kartlagt polymer-/ emballasjetyper og rester i emballasje

Analyse av bruk av plastposer fra norsk dagligvare- og faghandel i Norge i 2022.

Norwaste har kartlagt hvor mye forsøpling som ryddes opp i Oslo og hvor mye dette koster kommunen.

Systemiq har ved hjelp av Mepex m.fl. vurdert Norges bruk av plast med lang levetid, med fokus på fem utvalgte bransjer. Hvordan påvirker plasten våre CO2-utslipp og hva må vi gjøre for å redusere?

I tett samarbeid med norske kunnskapsmiljøer og eksperter og finansiert av Handelens Miljøfond har Systemiq studert norsk plastbruk. Dette er synteserapporten som samler funnene.

Systemiq har ved hjelp av Mepex m.fl. vurdert Norges bruk av plast med lang levetid, med fokus på fem utvalgte bransjer. Hvordan påvirker plast våre CO2-utslipp og hvilke tiltak må vi gjøre?

Systemiq har ved hjelp av Mepex m.fl. vurdert Norges bruk av plast med lang levetid, med fokus på fem utvalgte bransjer. Hvordan påvirker plasten våre CO2-utslipp og hva må vi gjøre for å redusere?

Veilederen presenterer 10 konkrete tiltak for å redusere forsøpling ved returpunkter.

Rapporten har sett på forsøpling rundt returpunkt, utviklet tiltak mot forsøpling og gir generelle råd knyttet til temaet.

Deloitte har på oppdrag for Handelens Miljøfond gjennomført en evaluering av Rydd Norge-programmet.

A Life Cycle Assessment of carrier solutions available and suitable for the Norwegian market

Kunnskapsrapport om forbrukers holdning og atferd tilknyttet bruk av bærealternativer til frakt av dagligvarer.

The objective of this project is to understand the environmental potential of various chemical methods for recycling plastic waste.

Rapporten kartlegger utviklingen i antall solgte plastposer i Norge og hvor de havner ved endt brukstid.

Presentasjon av produkter som kan leveres i resirkulert plast.

Rapporten viser åtte ulike offentlige innkjøpsprosesser hvor det settes krav til innkjøp av produkter i resirkulert råvare.

Rapporten gir føringer for overvåking av strandet marin forsøpling i Norge og gir veiledning til forvaltning for utforming av indikatorer.

This study presents microplastic analysis of sediments and sediment-dwelling fauna collected from selected offshore and inshore locations in Norway.

A systematic review of research on marine macrolitter densities in the past five years (2015–2020) revealed considerable knowledge gaps in the field.

Undersøkelse av vaskevann fra Haukeland Sykehus næringsvaskeri. Resultater fra studien viser at uniformer laget av bomull/polyester avga mer fibre og mer polyester enn blandingen lyocell/polyester.

Rapporten beskriver resultatene av en miljøvurdering av ølservering med bruk av ulike typer ølglass på festivaler.

Systemiq har sammen med Mepex vurdert Norges forbruk av engangsplast, og hvilke tiltak vi kan gjøre for å bli sirkulere.

Faggrunnlag og vedlegg til rapporten "Materialgjenvinning av norsk plastavfall - 50 % innen 2025". Presenterer data, kunnskap og en analyse av hvordan Norge kan nå dette målet.

Vi kaster 540 000 tonn plast hvert år i Norge. Rapporten beskriver nødvendige tiltak for å doble materialgjenvinningen fra dagens 24 % til 50 %.

Studie av plastinfiltrerte jordmasser i Ytre Hvaler nasjonalpark, med optimaliserte metoder for å undersøke mengder av plast og giftigheten forbundet med de plastinfiltrerte jordmassene.

Flere avfallsstrømmer har ikke kvaliteten til å brukes som råstoff i mekaniske gjenvinningsprosesser. Ikke-resirkulerbar plast analyseres mht egnethet for behandling i pyrolyseanlegg.

Avfallsinfrastruktur og -systemer skal motvirke forsøpling, men kan også være en forsøplingskilde. Rapporten innhenter kunnskap om forsøpling, og kostnader for rydding og tømming av beholderløsninger.

En av de største kildene til mikroplastforurensing er slitasje av bildekk. Det er utfordrende å måle mengden når den blandes med andre partikler fra veier. Forsøk på å måle mengdene beskrives.

Kartlegging av plast i 43 elver på vestlandet. Gjennomført ved at personer iført dykkerdrakt, snorkel og dykkemaske og drev nedover elvene og registrerte plast som lå i elveleiet.

Den første oversikten over mengdene plast i Norge, med estimater på forbruk, masse, gjenvinning og forbrenning. Rapporten viser også store kunnskapshull og har forslag til hvordan tette disse.

Analyse med trender av mengdene plastbæreposer på det norske markedet. Mengdene rapporterte plastposer sammenlignes med avfallsanalyser og avslører hva norske forbrukere til slutt gjør med posene.

Folkeforskingsstudie av 800 ryddeaksjoner i Lofoten. Analysen viser at ryddeinnsatsen frivillige har lagt ned i regionen hjelper ved at mengden søppel man finner langs strendene går ned år for.

Rapporten gir en kunnskapsstatus om plastforsøpling i Norge, med fokus på vann og vassdrag, samt gir oversikt over eksisterende kartleggingsmetoder og overvåkningsverktøy.

Rapporten ser på forbruk av plastbæreposer i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland og sammenhenger mellom ulike strukturelle forutsetninger i landene.