Gode eksempler på plastgrep for fiskeri


Hvor skal man starte om man ønsker å få et bedre grep om plasthåndtering på fiskebåten? Rederiet Hermes kan ha en del av svaret.

I dag jobber det 36 fast ansatte og fire lærlinger fra Norge og Færøyene om bord på Hermes. Fiskeflåtens holdning til avfallsbehandling er kraftig endret utover 2000-tallet, og mannskapet er veldig bevisste på flåtens mål om null utslipp av plast. Hør Hermes sin styreleder Jan Roger Lerbukt fortelle om deres innsats for redusert plastforsøpling fra fiskeflåten.

Enkle grep ga raske resultater

For å nå vårt mål om null utslipp av plast fra fiskeflåten må vi ha oversikt over hva vi tar om bord når vi går fra havn, hvordan dette behandles og hvor det blir av. For å redusere produksjonen av avfall om bord har vi redusert mengden emballasje gjennom å bestille få store enheter i stedet for mange små, og brukt litt mer tid på å tenke igjennom behov og bestillinger. Dette ga raske resultater.

Fotokred: Marius Fiskum. Jan Roger Lerbukt er daglig leder i Hermes.

Mannskapet går for full oversikt og null utslipp

Avfallet vi håndterer kommer i hovedsak fra fabrikken, maskinen, dekk og byssa. Dette blir pakket, registrert og loggført og tatt i land til godkjent avfallsmottak. Et interessert og motivert mannskap skal ha æren for at systemene om bord fungerer så godt som de gjør.

En utfordring for alle som driver i fiskeri er taustumper, tauflis og rester av lin som
kan havne i havet etter spleising og bøting. Mannskapet følger nøye med på akkurat dette, og de plukker og koster opp alt de kan for å ha kontroll med restene. Med utfordrende sjø- og værforhold, er vi aldri sikret mot at noe blir skylt på havet, men med aktiv loggføring av dette og annet avfall om bord er målet å ha full oversikt og null utslipp.

Foto: Hermes

Fishing for Litter

Vi har deltatt i prosjektet Fishing for Litter siden 2016. Den norske delen av det opprinnelig nederlandske prosjektet, har hatt en økning i oppsamlet søppel fra 48 tonn i 2016 til 218 tonn i 2019. Ordningen går ut på å ta søppel vi får i trålen inn til land og levere dette til godkjent mottak. En god del av det vi får i trålen er relatert til fiskeriaktivitet, det vil si vår egen næring. Derfor er fiskerinæringen nødt til å være aktivt med for å stoppe utslippet. Heldigvis har vi sett en klar endring av kulturen blant norske fiskeriaktører, og bevisstheten omkring avfallsbehandling er på et helt annet nivå enn for bare få år siden.

*Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet legger opp til å erstatte ordningen med Fishing for Litter (FFL) med en generell avfallsavgift for alle fiskefartøy.

Foto: Hermes

Renomar – en nordnorsk løsning på et globalt problem

Det siste året har vi også vært involvert i et prosjekt drevet av Renomar. De har utviklet et system for registrering og sporing av sortert avfall ved hjelp av RFID-brikker – hele veien fra båt til behandlingssted. Resultatet sammenlignes med erfaringstall og meldes fortløpende tilbake til skipet. Målet er at avfallet enklere skal kunne gjenvinnes og bli til ny råvare og at man skal få bedre kontroll på avfallsstrømmene og et renere hav.

Strandrydding

De siste årene har vi brukt vår gamle Skandfer-kutter Hermes II fra 1917, til strandrydding i samarbeid med ulike aktører. Sammen med TV-aksjonen 2020, Tromsø Storm, Havbruksstasjonen, Tromsø kommune, Arcos Tromsø og andre frivillige fikk vi ryddet flere kilometer strandlinje på Nipøya ved Reinøy utenfor Tromsø.Det var veldig givende!

Foto: Hermes

Stadig en jobb å gjøre

I utallige strandryddeaksjoner langs kysten har 275.000 tonn plast og avfall blitt samlet inn de siste 10 årene. I en rapport utført av Salt Lofoten i 2019 kommer det frem at mesteparten av søppelet som er blitt samlet inn og analysert i Troms-området er over fem år gammelt. Dette er sannsynligvis søppel som har ligget på havbunnen og som kommer opp og fram med vær og vind. Men fortsatt finner vi søppel av nyere dato. Derfor har vi fortsatt en jobb å gjøre – selv om vi er godt i gang.