Bruk ombruks-alternativer!
Det aller beste for miljøet er å bruke det du har fra før, så mange ganger du klarer
Et ombruksalternativ er for eksempel handlenett, sekk eller veske. Altså noe vi bruker om igjen og om igjen. Og om igjen ...
Se video som enkelt forteller hvorfor
Denne filmen baserer seg på en studie NORSUS i 2021, der miljøeffekter ved plastbæreposer og andre alternativer sammenlignes. Studien ser på potensielle menneskelige helseskader, økosystemskader og ressursbruk.
Her finner du studien
Sammendrag av studien
Forskerne har delt opp konklusjonene avhengig av hva du er mest opptatt av: Potensiell skade på menneskehelse, potensiell skade på økosystemer og ressursbruk. I sine beregninger har de brukt to metoder, cut-off og net-scrap-metoden.
I cut-off-metoden beregnes alle utslippene knyttet til produktet på første varen, og man ser bort fra om det har noen bruksområder som gjenvunnet materiale.
I net-scrap-metoden fordeles utslippene på første vare, og dersom varen kan resirkuleres drar den også nytte av miljøeffektene ved at materialet erstatter nye råvarer . Ingen av metodene er mer riktig enn den andre, men kan gi nyttig informasjon når man ser på ulike ting.
For både cut-off- og net scrap-modelleringsmetodene er flerbruksbæreløsningene å foretrekke framfor engangsbæreløsningene. Dette er fordi påvirkningen fra produksjon av flerbruksløsningene fordeles på antall ganger den gitte bæreløsningen brukes.
Dersom man kun ønsker å vurdere engangsløsningene mot hverandre, gir de to modelleringsmetodene noe ulike resultater.
For cut-off-modelleringen viser sluttresultatene følgende:
- For potensielle menneskelige helseskader: papirposen
- For potensiell økosystemskade: plastpose
- For ressursbruk: papirpose
For net scrap-modelleringen viser sluttresultatene følgende:
- For potensielle menneskelige helseskader: plastposer produsert i Skandinavia, men dersom den er laget langt unna er papirposen bedre.
- For potensiell økosystemskade: plastposer produsert i Skandinavia.
- For ressursbruk: papirposen
Resultatene fra studien kan også kort oppsummeres i modellen under. Her er alternativene rangert fra det beste, markert i grønt, til det dårligste i rødt.
Figuren sammenligner alternativene med dagens forbruksmønster, altså miljøbelastningen ved å kjøpe plastpose laget av 80 % resirkulert plast som du deretter bruker som avfallspose til restavfallet.
Folkeopplysningen fra 2018 tar feil
Ny studie basert på norske forhold
Folkeopplysningsepisoden var laget basert på en studie gjennomført i 2018 av den danske Miljøstyrelsen, tilsvarende det norske Miljødirektoratet. Studien baserte seg på tall for bomullsproduksjon fra 1990, og fikk altså med seg et utslippsregnskap fra en tid der man fortsatt brukte KFK-kasser i produksjon, en praksis som ble faset ut allerede tidlig på 90-tallet. Det gir feilaktig høy miljøbelastning for handlenettene. Forskerne så også helt bort fra forsøplingsproblematikk. I studien av NORSUS, en livsløpsanalyse (LCA) av bærealternativer basert på norske forhold, ser vi at handlenettet i bomull langt bedre ut.
Studien viser nemlig at bomullsnettet kun trenger og.brukes 68 ganger for å miljømessig kunne likestilles med plastposer. All bruk utover dette gjør handlenettet mer miljøvennlig enn plastposen.
Ombruksnett laget av nylon og polyester har et enda lavere miljøavtrykk. De må brukes henholdsvis minst 8 og 7,5 ganger for å være miljømessig bedre enn en vanlig plastpose.
