Plasten under overflaten


Havet. 1376 millioner kubikkilometer med salt, blått, grønt, stormende og fredelig hav. Havet med alle sine små og store skapninger. Vårt matfat, fiskens hjem - og vårt søppeldeponi.

Fiskeriplasten dominerer

Siden 50-tallet har vi benyttet havet som vår personlige søppelbøtte. Utallige gamle sykler, dekk, og colaflasker ble kastet på havet. Ute av syne, ute av sinn. Kystnasjonen Norge har også flust av gamle fiskeredskaper og avkapp på havets bunn. Fiskerirelatert plastforsøpling dominerer faktisk statistikken over marint plastavfall langs norskekysten. Tau, bøyer, kanner og fiskekasser. Spesielt i vekt, men også i antall, leder fiskeri an.

Plastsøppel som blir liggende i havet over tid, synker etterhvert til bunns. I dag finnes det ingen god teknologi for å rydde på havbunnen, så plasten blir bare liggende. Fordi det fortsatt er mye plast som ender i havet, fortsetter mengdene bare å øke. Plasten kan bli liggende i årevis før den smuldrer opp i mindre og mindre biter. Underveis havner det på matfatet til både fisk og fugl.

prosent
av fuglearten havhest som blir funnet døde har plast i magen
Foto: Max Emanuelson. Leif Einar Karlsen inviterte oss med inn på lageret, og viste oss hvordan garnet sys når bruket må repareres.

Hvorfor oppstår problemet?

Mye fiskerirelatert plast går tapt i havet på grunn av uhell. Garn setter seg fast, og merkebøyer kan kuttes av propeller eller bli revet av i hardt vær. I noen tilfeller har fiskebåten mangelfulle rutiner som fører til at plast kommer på avveie. Og i andre oppfattes kanskje ikke problemstillingen som viktig nok?

For hvor mye skade kan egentlig en liten taustump gjøre?

Liten stump - stort problem

Avkapp blir et stort plastproblem fordi det er så mye av det. Taubiter kortere enn 50 cm er faktisk en av de vanligste gjenstandene som blir funnet på strandrydding (Kilde: Kvantesprang, SALT, 2022). Avkapp på avveie har alvorlige konsekvenser for dyreliv. Noen ganger havner det på matfatet til fugl eller fisk, eller det brukes som byggemateriale i fuglereder, noe som innebærer en risiko for at dyrene setter seg fast. Plasten blir liggende i jordsmonn i årevis uten å forvitre, noe som er ødeleggende for økosystemet. Det truer livet i havet og kan blant annet føre til høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjømat.

Hvordan løser vi det?

Hvert år bruker frivillige av sin fritid til å rydde store mengder plastsøppel langs Norges kyst. Også gjennom Rydd Norge-programmet bruker vi hvert år store ressurser på å fjerne plastsøppel fra utilgjengelige steder, med sårbar natur. Men vi må stenge igjen krana. Det betyr at alle som ferdes på sjøen må ta sin del av ansvaret.

For fiskere betyr det å innføre gode rutiner for avfallshåndtering ombord.

Foto: Max Emanuelson. Anders Krane Johansen jobber som fisker på egen sjark, og hadde mange gode tanker om hva fiskere kan gjøre for å minimere forsøplingsrisikoen.

Slik bør du håndtere avfall ombord i båten

  1. Vit hva som blir med ut så dere får det med hjem.

  2. Ha godt sikret avfallsbeholder, som en rekekurv eller striesekk, tilgjengelig på dekk.

  3. Om mulig, vend deg bort fra garnhaugen når du skal kappe.

For vet du hva som er med ut er det lettere å kartlegge hvor mye som faktisk går tapt, og se hvilke rutiner som kan endres for å redusere mengden plast som går tapt. En stor risikosituasjon er også kapping og reparering av notlin. Har dere en avfallsbeholder på dekk og legger avkappet rett i den reduserer dere en stor forsøplingsrisiko. Forsøk så godt det går å reparere redskapen på land, men går ikke det, se om du kan unngå at små taustumper blir tapt i noten. Derfor kan retningen du kapper i ha noe å si.

I Norge har vi alltid levd av havet. Skal vi gjøre det, også i fremtiden, må vi behandle det bedre.