Tilbake til prosjektene

Plastsamarbeidet

Handelens Miljøfond skal bidra til at Norge oppnår 50% materialgjenvinning for alt plastavfall innen 2025!

Inviterer til plastsamarbeid

Handelens Miljøfond ønsker sammen med Norner og Mepex å invitere plastindustrien til et samarbeid for å øke bruken av gjenvunnet plast. Dette initiativet har vi kalt Plastsamarbeidet. Målet med Plastsamarbeidet er kunnskapsdeling og skape en arena for dialog mellom plastindustrien og aktører som gjenvinner og leverer relevant råvare.

Vi håper også det vil stimulere industrien selv til å utvikle gode prosjekter og søke om støtte fra Handelens Miljøfond. Ved å delta i Plastsamarbeidet får du tilgang til ny kunnskap og du vil motta regelmessige nyhetsbrev og invitasjoner til webinarer som kan være av interesse for deg og din bedrift. Det er gratis å delta i samarbeidet.

Les hele saken her

Meld deres interesse i Plastsamarbeidet her

Webinar om økt bruk av gjenvunnet plast 8. desember

Plastsamarbeidet inviterer til årets siste webinar 8. desember kl 08.30 – 09.30. På dette webinaret ser vi på hva som skal til for å øke bruken av resirkulert plast og oppnå 50 % materialgjenvinning av all plast innen 20225.

Statssekretær Maren Holseth i Klima- og miljødepartementet, vil orientere om arbeidet med den nasjonale plaststrategien.

Frode Syversen, daglig leder i Mepex Consult, vil presentere kunnskapsgrunnlaget Norner og Mepex har utarbeidet på oppdrag fra Handelens Miljøfond. I kunnskapsgrunnlaget har vi sett på hvordan vi i Norge kan oppnå 50 % materialgjenvinning av all plast, og hvordan vi kan øke bruken av resirkulert plast i norsk plastindustri.

Oliver Lambertz, utviklingsdirektør i Tomra Sorting GmbH, vil presentere mulighetene til å bruke ny teknologi for å øke kvaliteten på utsortert blandet plast.

Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge vil presentere hvordan økt fokus på design for gjenvinning av produkter og emballasje kan bidra til at en større andel kan materialgjenvinnes.

Etter innleggene avslutter vi med en dialog om veien videre sammen med Maren Holseth, statssekretær i Klima- og miljødepartementet og representant fra Handelens Miljøfond.

Webinaret blir streamet, og du kan følge det ved å gå inn på linken:

Link til chattevindu her.

Se også tidligere webinar i Plastsamarbeidet:

Webinar 27. oktober

Webinar 18. juni

Webinar 26. mai

Webinar 3. september

Tomra
© Oliver Lambertz

Finn løsninger for å gjøre plasten sirkulær – søk støtte

Det er et stort behov for å øke kunnskapen om plast og miljø, slik at vi kan gjøre plasten mer sirkulær. Både forskere og næringsliv spiller en viktig rolle i å bygge kunnskap, og bør finne sammen for å utforske mulige løsninger. Handelens Miljøfond lyser derfor ut opp til 20 millioner til forskningsprosjekter knyttet til plast via Forskningsrådets utlysning for sirkulærøkonomi.

Les om hvem som kan søke, hvor mye du kan søke om og fristen for å søke ved å følge denne lenken.

NRF
© Handelens Milljøfond

Videreføring av Plastsamarbeidet?

Handelens Miljøfond har bidratt til etableringen av Plastsamarbeidet i samarbeid med Norner og Mepex. Fondet er svært fornøyd med alle søknadene som kom inn med prosjektforslag for økt bruk av resirkulert plast, og mener Plastsamarbeidet har bidratt positivt her. Handelens Miljøfond vil nå evaluere Plastsamarbeidet med tanke på en mulig videreføring i 2021.

Plastsamarbeidet ønsker innspill fra plastindustrien på hvilke oppgaver og tema Plastsamarbeidet skal jobbe med, og om plastindustrien kan tenke seg en rolle i organiseringen av Plastsamarbeidet.

-I tillegg til et evalueringsmøte på Teams med representanter fra norsk plastindustri, ønsker vi innspill fra alle som har fulgt Plastsamarbeidets webinarer, mottatt våre nyhetsbrev og deltatt i plastundersøkelsen, sier Thor Kamfjord i Norner og Peter Sundt i Mepex.

Ta kontakt med oss på e-post eller ring oss senest innen 25. november, oppfordrer de: thor.kamfjord@norner.no og peter.sundt@mepex.no

Plastsamarbeidet fortsetter
© Mepex

Suksesshistorier

Mange norske bedrifter er allerede i gang med å bruke gjenvunnet plast i sin produksjon. Vi har snakket med noen av bedriftene som inspirasjon til å øke bruken av resirkulert plast.

Tenker nytt, helhetlig og sirkulært for å levere fremtidens rørløsninger til næringer i vekst

I Alta i Finnmark jobbes det intensivt for å øke bruken av gjenvunnet plast. Arges AS er en plastprodusent som leverer ekstruderte rørprodukter til fiskeoppdrettsnæringen og utbyggere av bredbåndsnett.

I 2018 etablerte Arges datterselskapet Brontes AS for å gjenvinne utrangerte fôrslanger fra fiskeoppdretts-næringen og bruke høyverdig gjenvunnet plast til nye fiberrør som benyttes til installasjon av fiberkabler ved utbygging av bredbåndsnettverk.

- Det har de senere år vært tiltagende oppmerksomhet rundt fotavtrykket til fiskeoppdrettsnæringen, og særlig bruk av plastmaterialer i marine miljø har fått et kritisk søkelys på seg, sier Bjørnar Bull som er daglig leder i Arges.

Bjørnar Bull i Arges
© Arges

- Denne utfordringen vil vi bidra til å løse. Vi har allerede utviklet en mer slitesterk fôrslange som både sikrer lengre levetid og redusert dannelse av mikroplast, og vi var også den første som kom på markedet i 2014 med antistatiske slanger for å hindre arbeidsulykker. Dette fungerte så godt at det resulterte i myndighetskrav om å bruke slike slanger i 2016, forteller Bull.

Investeringen i et nytt gjenvinningsanlegg var et resultat av en prosess sammen med fiskeoppdrettsnæringen for å etablere en sirkulærøkonomi rundt fôrslanger. Innsamling av materiell til gjenvinningsanlegget skjer gjennom et samarbeid med Vefas Retur AS, innsamlere som Alta Akvaservice/Gullfesken og de lokale oppdrettsselskapene Grieg Seafood, Cermaq og Norway Royal Salmon. Selve gjenvinningsanlegget fungerer utmerket og leverer høy kvalitetsplast (pellets) pakket i 1.200 kg. bigbags.

- Vi har god tilgang på materialer og har kunder som kjøper materialer til akseptable priser. Vårt anlegg kan gjenvinne 300-400 kg PE i timen og ha døgnkontinuerlig produksjon. I et normalår benytter vi selv 1000 tonn jomfruelig plast og allerede 300 tonn med resirkulert PE fra fôrslanger. I tillegg gjenvinner vi egen plast fra overgangsmaterialer i vår produksjon. Vi har kapasitet til å ta imot sortert materiale for andre, og gjennom en god kvalitetskontroll kan vi levere dokumenterbart råstoff som kan brukes til mange formål, sier Bull.

- Nå jobber vi for å øke effektiviteten i verdikjeden. Vi ser det er utfordrende for næringen å levere fôrslanger som er tilstrekkelig rengjort for skjell, rur, stein og fôrrester. Vi kommer derfor til å bygge et eget automatisk vaskeanlegg, forteller han entusiastisk.

Etableringen av vaskeanlegget skal gjøres med støtte fra Handelens Miljøfond, og Bull mener det er utrolig gledelig å ha en næringsdrevet fond som kan bidra til at det realiseres ressurseffektive løsninger og utvikler sirkulær økonomi innenfor en nasjonalt viktig næring som benytter betydelige mengder plast.

- Vi har også et mål om å introdusere gjenvunnede fôrslanger i produksjonen av nye fôrslanger, og vi har mulighet til å skreddersy gode kvalitetsløsninger i vårt moderne produksjonsanlegg. Vi ser for oss en fremtid der både den massive utbyggingen av bredbåndsnett og veksten i oppdrettsnæringen kan bli enda mer bærekraftig med økt bruk av høykvalitets gjenvunnet plast. Denne gangen er det ingen grunn for bransjen til å vente på myndighetskrav. Fremtiden må bli mer sirkulær, avslutter han.

OM Arges AS

  • Arges AS er videreføringen av selskapet Polyfemos som ble etablert i Alta i 1992.
  • Arges har lang erfaring med produksjon og utvikling av produkter til fremføring av bredbåndsnett og har vært markedsleder i denne nisjen i tiden med den massive utrulling av bredbåndsnett i Skandinavia.
  • Fiskeoppdrettsnæringen er et stort satsningsområde og Arges Fôrslange benyttes innenfor lakseoppdrett til transport av fiskefôr fra fôringsflåter til merder.
  • Arges benytter ca. 1000 tonn PE per år til rørekstrudering og har 12 ansatte

- Våre kunder ønsker produkter med gjenvunnet plast

På Kambo i Østfold produseres det hvert år mer enn 7000 tonn med emballasje til mat og drikkevarer, husholdningsprodukter og til industri.

Kambo produkter
Kambo produkter

- Korona-krisen har gitt en enorm etterspørsel etter flasker til hånd- og overflate desinfeksjonsvæsker og vi har jobbet på spreng for å bidra til å stoppe virusspredningen i Norge. Vi opplever også at alle skal både bake og vaske hjemme så produktene fra Kambo er enormt etterspurt. Jeg håper at folk nå ser verdien som disse materialene representere og at vi får fakta på bordet når det gjelder plast. Plast er veldig ressurseffektivt materiale med lavt miljøfotavtrykk sammenliknet med alternative materialer, så lenge det blir håndtert på riktig måte, sier Hans Jørgen Gulland, adm.dir. Berry Global Kambo.

- I tillegg til enorm etterspørsel etter dagens produkter, er det er stort ønske fra våre kunder om å ta i bruk resirkulert plast, forteller Gulland. Mange av våre kunder ønsker 100% gjenvunnede plastløsninger, men det er ofte manglede forståelse for hvor utfordrende dette er, både med tanke på kvalitet og realisme vedrørende tilgang på råstoff.

Vi må beholde kvalitetsfokuset

Berry-konsernet kjøper 3 millioner tonn plast hvert år og å erstatte dette med 100 % gjenvunnet plast er urealistisk, mener Gulland. Totalt bruker Berry i Europa ca. 120.000 tonn resirkulert plast hvert år, og dette ønsker de å øke.

- Industrien har brukt 50 år på å utvikle jomfruelig plastråstoff til høy-kvalitetsmaterialer, og det er avgjørende å beholde kvalitetsfokuset når vi bruker resirkulert plast, påpeker Gulland.

- Vi har svært høye krav til vårt råstoff på mange egenskaper og vi er nødt til å sikre at kvalitet og sikkerhet opprettholdes når vi introduserer resirkulerte råvarer i våre produkter. Mye av det vi produserer går til matvareemballasje og vi lager også emballasje for transport av farlig gods som må være UN-godkjent. For begge disse områdene er kravene til kvalitet og dokumentasjon svært høye. Vi jobber derfor med å introdusere resirkulert plast til husholdningsprodukter som emballasje til vaskemidler og såpe, der vi ser et stort potensial for resirkulert plast i dag, forteller Gulland.

Produkter med resirkulert plast kommer og bærekraft må verdsettes høyere

-Vi har tatt frem produkter på PET, der vi blander inn 30% gjenvunnet materiale. Vi håper å kunne produsere 100.000 slike flasker i år, men foreløpig er dette et lite volum og en av årsakene til at gjenvunnet plast er mer kostbart enn jomfruelig. Vi er nødt til å verdsette bærekraft mer enn vi gjør i dag slik at resirkulert plast blir tatt i bruk.

På HDPE har vi ennå ikke kommersielle produkter i Norge med resirkulert plast, da vi ikke får tak i nødvendig kvalitet. I vår fabrikk i Danmark så har vår kunde kjøpt opp en gjenvinner som leverer direkte til vår produksjon. Vi vet at norske sluttbrukere tenker i samme baner, så også i Norge opplever vi klare målsetninger om økt bruk av resirkulerte råvarer fra våre kunder, men tilgangen på resirkulert materiale er for lav.

Berry har en egen enhet i England som har regranulert og testet svært mange leveranser fra mekanisk gjenvunnet plast. Det er først nå de ser at de har fått noen leveranser som lar seg kjøre i deres produkter og produksjonsprosesser.

- Vi har dessverre hatt eksempler på at maskiner må bygges inn med avtrekk for at operatører ikke skal bli syke pga. lukt fra gjenvunnet plast, og slik kan vi ikke ha det, påpeker Gulland.

- Min kjepphest har hele tiden vært at det er de store råstoffleverandørene som må komme på banen og ta et ansvar. Dette er nødt til å skje, både med tanke på kvalitet og økning av volum som sikrer den tilgjengeligheten vi trenger. På Europeisk nivå så blir resirkulert plast av høy kvalitet sluttsolgt umiddelbart. Vi ser også at prisforskjellen mellom jomfruelig og resirkulert plast i dag er svært stor og for mange blir kostnaden for høy til å ta resirkulert materiale i bruk. Et relevant spørsmål som kunden til slutt må ta stilling til er: «Hva er bærekraft verdt?»

Økt tilgang på gjenvunnet plast i Norge er avgjørende

Gulland synes det er svært interessant at Ineos Bamble nå kan tilby høykvalitets HDPE med 50% resirkulert plast. Flere leverandører av plastråstoff med høy andel av resirkulert plast er utsolgt allerede, så økt tilgjengelighet på kvalitetsråvarer er svært velkomment.

- Hvis Ineos Bamble mener kan øke kapasiteten så er dette en mulighet som vi håper realiseres.

Vi har også vurdert lukkede plastkretsløp for å sikre materialkvalitet. Emballasje til spylevæske og Ad-Blue som begge er naturelle kanner er attraktive produkter for en «closed-loop». I dag blir disse samlet inn og sendt til ulike land i Europa for gjenvinning. Her blir materialet fra disse kannene blandet med andre HDPE fra andre produkter, og vi mister de gode egenskapene som slike kanner trenger. I utgangspunktet har vi en ren fraksjon som allerede blir samlet inn på bensinstasjonene og mye ligger til rette for å la slike HDPE-kanner bli et eget kretsløp. Dette vil muliggjøre en svært høy andel av resirkulert plast i nye kanner. Vurderingen som må gjøres er om volumet er stort nok til å etablere et slikt lukket kretsløp, forklarer Gulland.

Samarbeid og koordinering mellom initiativ er viktig

- Det pågår mange gode initiativ for å øke bruken av resirkulert plast og skape en sirkulærøkonomi. Fra vår side så er det viktig for oss å være med på disse, men det er også viktig å skape synergier og samarbeid mellom ulike initiativ slik at vi på en effektiv måte skaper en fremtid som både er miljømessig og økonomisk bærekraftig.

Som konsern deltar vi i store internasjonale initiativ «Plastics Pact», «Ellen MacArthur Global Commitment», «Operation Clean Sweep» og «The Alliance to End Plastic Waste», der aktører i verdikjeden samarbeider for å både løse de utfordringene som er knyttet til plast, men også for å skape de mulighetene som finnes ved riktig og bærekraftig bruk, forteller Gulland.

Nasjonalt er konsernet aktive i flere utviklingsprosjekter og i samarbeid som «Forum for Sirkulær Plastemballasje», der medlemmene ønsker synergier med Plastsamarbeidet fra Handelens Miljøfond. - Vi har en helt klar målsetning om å bidra til at vi når målet om 50 % materialgjenvinning av plastemballasjen innen 2025, samt å utvikle sirkulære emballasjekjeder slik at all gjenvunnet plast brukes i nye produkter innen 2030, avslutter Gulland.

Om Berry Global Kambo

  • Berry Global Kambo - en del av Berry-konsernet som har 130 fabrikker i Europa og 291 globalt
  • Berry Global Kambo benytter 7000 tonn plast i året med hhv. 5200 tonn HDPE 800 tonn PP, 1000 tonn PET
  • Berry Global Kambo har 110 medarbeidere
  • Fabrikken har 240 maskiner (Formblåsing (EBM/ISBM) og sprøytestøping)
  • Produserer emballasje til mat og drikkevarer, husholdningsprodukter og industri
  • http://rpc-kambo.com/

Produserer nye kasser av ombrukskasser

BEWi Norplasta AS i Stjørdal lager nye kasser av gamle ombrukskasser levert inn fra kundene. Ambisjonen er å øke bruken av gjenvunnet materiale, men på grunn av strenge regler for matkontakt kan ikke resirkulert plast brukes til å produsere ny matemballasje. Dette materialet benyttes derfor i produksjonen av andre laste – og transport kasser.

Bewi Norplasta
© Bewi Norplasta

- Vi benytter eget produksjonsspill og innsamlet brukt og rengjort emballasje fra kundene til å produsere sprøytestøpte produkter i HDPE og PP, forteller fabrikksjef Morten Furunes i BEWi Norplasta. Totalt bruker BEWi 20 % gjenvunnet plastmateriale i produksjonen.

All innsamlet plast BEWi benytter er rengjort og går rett i kvernen. - For oss er det viktig at den resirkulerte plasten vi benytter som råvare har den rette smelteindeksen i tillegg til styrke. Det er avgjørende for et vellykket resultat av støpingen, forteller Furunes.

50 % av produksjonen til BEWi Norplasta er emballasje med matkontakt.

- Skal vi ytterlig kunne øke bruken av resirkulert plast som råvare i ny produksjon, må vi løse utfordringene knyttet til bruk av gjenvunnet materiale i emballasje med matkontakt, sier Furnes.

BEWi Norplata AS, en del av BEWi-konsernet

  • BEWi Norplasta har fabrikk i Stjørdal
  • Produserer sprøytestøpte kasser, dunker og spann HDPE og PP
  • Benytter totalt 20 % gjenvunnet plastmateriale i produksjonen
  • Mer info: http://bewi.no/

Kompetanse er nøkkelen

- Det å ha materialkunnskap, teknologikompetanse og kjennskap til markedet er nøkkelen for å øke materialgjenvinningen av plast i Norge, sier Elias Eriksen i Industriplast.

Industriplast
© Silje Holte, www.siljeholte.no

Den familieeide bedriften på Askøy utenfor Bergen har 23 ansatte medarbeider og produserer produkter i en rekke termoplastiske materialer. De ekstruderer profiler, slanger, kabelrør, dekkplater, lister og tilbyr spesialproduksjon.

Gjenvinner folieplast fra regionale innsamlere

Industriplast har lang tradisjon med å bruke gjenvunnet produksjonsspill i produksjonen av nye plastprodukter. Dekkplatene plastbedriften leverer er produsert med over 99 % resirkulert materiale.

- Vi er en stor avtaker av norsk gjenvunnet plast. Industriplast har i lang tid gjenvunnet produksjonsspill både fra egen og andre bedrifter. Nå har vi også avtaler med lokale innsamlere som leverer ren folieplast som vi kverner og ekstruderer til nye termoplastiske produkter, forteller Elias Eriksen. Det de nå har fokus på, er å finne bedre produksjonsløsninger for ferdigvarer av gjenvunnet materiale.

Etter å ha ledet familiebedriften gjennom en årrekke, har Elias nå har overlatt roret til sønnen Kim, og jobber selv med innkjøp og kvalitet Med økt bruk av resirkulert plast, flere ben å stå på og offensive planer ser de lyst på fremtiden.

Industriplast AS

  • Etablert i 1963, på Askøy
  • Produserer produkter i PE, PP, PVC
  • Produserer dekkplater med over 99 % resirkulert materiale
  • Mer info på: https://industriplast.no/

Ser muligheter for blandet plast

I norsk plastindustri er PolymerTrade en kjent trader av plastavfall med eierskap i sortering og gjenvinning i Litauen. Nå vil bedriften se på nye forretningsmuligheter for blandet plast. - Vi ønsker å utvikle en industribedrift i Norge basert på blandet plast etter sortering av husholdningsplast (mixed plastics) og plastavfall fra kabelgjenvinning, sier Per Haakonsen i PolymerTrade.

Polymer Trade
© PolymerTrade

Selv om det er en stor andel bra plast i husholdningsplasten, er det også en betydelig andel som ikke kan sorteres til rene fraksjoner for ordinær materialgjenvinning. Dette er laminater av flere forskjellige plastmateriale, plastfolie med aluminium og en del hardplast-emballasje.

- Det er ingen løsninger for å materialgjenvinne dette i Norge i dag, men vi importerer en rekke blokkstøpte produkter laget av tilsvarende plastavfall. Eksempler på dette er sokler for anleggsgjerder og veisikringsmateriell. Dersom vi produserer dette i Norge kan vi også tilby å ta tilbake utrangerte produkter og kverne dem ned og støpe ut produkter på nytt, forteller Haakonsen.

De vil også utforske mulighetene for å lagre andre, større produkter.

PolymerTrade

  • Norsk trader innenfor plastavfall til materialgjenvinning
  • Deleier i bedriften RetroPlast i Litauen som bl.a. sorterer norsk plastavfall
  • Leverer norsk plastavfall til gjenvinnere i mange Europeiske land
  • Engasjert i planer for gjenvinning av blandet plast samt plastavfall fra kabler

Utviklet gangbaner til oppdrettsnæringen i 100 % resirkulert plast

Åndalsnes-bedriften Plasto har gjennom flere samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner og krevende kunder, utviklet nye og bærekraftige produkter. Nå er de klare for å ta gangbaner i 100 % resirkulert plast ut i markedet.

Plasto
© Plasto

Det hele startet med et kompetanseprogam for å bli mer konkurransekraftig gjennom bærekraft i 2014. Siden har Plasto deltatt i flere forskningsprogram, blant annet et BIA-prosjekt for å teste ut produkter i resirkulert plast.

Satser på oppdrettsnæringen

-Vi valgte å ta utgangspunkt i oppdrettsnæringen. Den utgjør 70-80 % av materialforbruket vårt eller ca 1500 tonn plast i året. Målet er å erstatte 50 % av denne plasten med resirkulert plast, forteller Runar Stenerud, prosjektleder marked/utvikling i Plasto.

Produktet de vil produsere i 100 % resirkulert plast, er gangbaner i tilknytning til oppdrettsmerder.

-Vi har gjennomført en rekke tester av egenskapene til plasten i lab, testet hvordan plasten reagerer på UV-stråling og slitasje, og har nå et produkt av resirkulert plast som teknologisk sett er klart for markedet, forteller Stenerud. For å skaffe til veie råmateriale til den resirkulerte plasten, har Plasto hatt fem ulike kilder til vurdering.

- Vi har kvalifisert tre av kildene. De sørger for å samle inn utrangerte plastprodukter fra

oppdrettsnæringen som vi benytter til råmateriale i nye produkter til den samme næringen. Slik får vi et lukket kretsløp når vi kommer i gang med produksjonen av gangbanene, sier Stenerud.

Økt etterspørsel etter resirkulert råvare

Neste prosjekt for Plasto er å se på om de kan erstatte noe av den jomfruelige plasten i klammerne de produserer med resirkulert plast.

-Dette er et kritisk produkt, med særlig stenge krav til kvalitet. Målet er derfor å erstatte opp mot 50 % av den jomfruelige plasten med resirkulert plast, men her må det forskes mer før vi har tilstrekkelig kunnskap, poengterer Runar. Han merker en tydelig økt etterspørsel etter produkter som er helt eller delvis produsert av resirkulert plast.

- Utfordringen er å få kundene til å velge resirkulert plast hvis det ikke er kommersielt lønnsomt. Da går de for jomfruelig plast fremfor den risikoen de opplever å ta ved å bruke resirkulert råmateriale, sier Stenerud. Vår kunnskap om bruk av resirkulert plast, blir derfor viktig i årene som kommer.

Plasto

  • Plasto ble etablert i Åndalsnes i 1955
  • Leverer produkter til mange ulike næringsgrupper med til dels svært ulike krav
  • Produkter til aquanæringen utgjør 70-80 % av materialforbruket per år
  • Har utviklet gangbaner i tilknytning til oppdrettsmerder i 100 % resirkulert plast. Det kan gi bruk av 750 tonn resirkulert plast i året.
  • https://plasto.no/

Produserer høyverdig resirkulert PE i Bamble

På fabrikken til INEOS i Bamble produserer de polyetylen. Råstoffet er etylengass fra crackeren hos INEOS Rafnes. Plastråvarene eksporteres i hele verden, fortrinnsvis til kunder innen farmasøytisk industri, matvareemballasje og kabelisolasjon. Nå har Bamble-bedriften også startet produksjon av en høyverdig gjenvunnet PE med 50 % resirkulert råstoff.

INEOS

- Det har vi gjort på bakgrunn av en økning i etterspørselen av resirkulerte plastråstoff de senere årene og INEOS sitt klare ønske om å være en del av det grønne løftet, forteller Inge Nilsen, produksjonsingeniør ved INEOS Bamble.

Etterspørsel etter resirkulert råvare øker

- INEOS har derfor utviklet et eget høykvalitetsprodukt av 50 % resirkulert plast og 50 % jomfruelig plast som produseres i vårt kompounderingsanlegg. Den resirkulert plasten vi bruker i dette produktet, kjøper vi fra England. Der samler de inn brukte melkeflasker og produserer pellets av resirkulert plast. Det er et produkt med veldig høy kvalitet, sier Nilsen.

Hittil har INEOS Bamble bare produsert noen hundre tonn av den resirkulert PE-plasten. De skal fortsette å produsere denne plasten, og med den økte etterspørselen ser Nilsen på muligheten for å videreutvikle og øke produksjonen ved å utnytte tidligere brukt kapasitet til å produsere høyverdig resirkulert PE. Selv om kostnadene er en utfordring.

Ønsker samarbeidspartnere

- Vi har et anlegg som ikke er i bruk i dag. Med en investering kan vi få satt det i gang igjen. Det krever resirkulert plast som råstoff og ikke minst investeringsvilje, påpeker Nilsen.

- Vi ønsker oss derfor samarbeidspartnere i Norge som kan levere resirkulert materiale som vi i dag importerer fra England, av riktig kvalitet og i et visst volum. Vi har kunder som ønsker høyverdig resirkulert PE, og får vi til et godt samarbeid med norske aktører slik at investering kan fremmes, vil vi kunne produsere opp mot 50 000 tonn av denne plasten i året, sier Nilsen.

INEOS Bamble

  • INEOS Bamble er en del av INEOS-konsernet INEOS er verdens tredje største kjemikalieselskaps med fabrikker i 26 land. INEOS Bamble har 120 medarbeidere.

  • Har en polyetylenfabrikk med kapasitet på 140 000 tonn per år og et kompunderingsanlegg med kapasitet på 10 000 tonn per år i Bamble


  • Råvarene går hovedsakelig til farmasøytisk industri, matvareemballasje og til kabelisolasjon.


  • Produserer noen hundre tonn med høyverdig resirkulert PE


  • Kan produsere opp mot 50 000 tonn høyverdig resirkuler PE ved å utnytte tidligere brukt kapasitet


  • https://www.ineos.no/

Bruker eget produksjonsspill i nye produkter

Hallingplast produserer rør og profiler, og bruker kapp og produksjonsspill fra egen bedrift inn i produksjonen av nye produkter. –Totalt kverner, ekstruderer og bruker vi om igjen om lag 1500 tonn per år med eget kapp og spill, sier Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast.

Hallingplast

Familiebedriften i Hallingdal selger rør og profiler i PE og PP til kunder innen vann og avløp, energi og tele, til offshoreindustrien, bensinstasjoner og fiskeoppdrett, og har en eksportandel på 30 %.

Strenge krav til rør

I tillegg til eget kapp og produksjonsspill, har bedriften også tatt tilbake enkelte produkter fra kundene for materialgjenvinning.

- Det er strenge krav til de ulike rørene vi produserer. De skal tåle mye og vare lenge. Derfor er bruken av ulike tilsetningsstoffer i plastmaterialet en utfordring for oss i forhold til å bruke gjenvunnet plast fra andre enn egne kilder, forklarer Tragethon.

Hallingplast

  • Ål i Hallingdal
  • Produserer rør og profiler i HDPE og PP til kunder innen vann og avløp, energi/tele, til offshoreindustrien, bensinstasjoner og fiskeoppdrett
  • Har en eksportandel på 30 %.
  • Benytter totalt 1500 gjenvunnet plastmateriale fra eget kapp og spill i produksjonen
  • https://www.hallingplast.no/

Publisert: 08.juni, 2020
Sist oppdatert: 20.november, 2020

Få siste plast- og miljønytt rett i innboksen!

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta oppdateringer og nyheter om fremgangen vi gjør for å løse plastens miljøproblemer.