Her er årets vinnere av Plastløftepris!
Vinnerne av årets plastløftepriser vinner takket være bruk av monomaterialer og resirkulert plast i matemballasje, og ved å være foregangsaktører i egen bransje. Vi gratulerer!
Publisert: 15.februar, 2023 Sist oppdatert: 15.februar, 2023
Årets plastløftepriser ble i dag delt ut på Holdbarmessen på Lillestrøm. Plastløfteprisen deles ut til aktører som har utmerket seg i arbeidet med å gjøre plasten sirkulær. Grønt Punkt Norge deler ut prisen, men de inkluderer aktører med relevant plastkompetanse til å sitte i en jury. Der har også Handelens Miljøfond deltatt.
– Årets vinnere har balansert flere miljøhensyn i de nye emballasjeløsningene. Nortura vinner design for gjenvinning-prisen, og har samtidig klart å redusere emballasjevekten. Backe Vestfold Telemark reduserer emballasjebruken, og gjør flere tiltak som vil øke resirkuleringen. Tine bruker 50 prosent kjemisk gjenvunnet plast i rømmebegrene sine, som også er gjenvinnbare. HoldbarSjekken viser at Bama jobber systematisk med å avveie ulike miljøhensyn knyttet til mat og emballering. Både forbrukerkommunikasjon og krav fra EU er vektlagt i utviklingen. Vi liker det vi ser, sier Lars Brede Johansen, fagsjef i Handelens Miljøfond og et av fire jurymedlemmer.
Johansen har sittet i juryen sammen med Kari Bunes (Emballasjeforeningen), Anne-Grete Haugen (Matvett) og Thor Kamfjord (Norner). Juryleder har vært Sina Lystvet fra Grønt Punkt Norge.
Hva er Plastløftet?
Plastløftet ble startet av Grønt Punkt i 2019 for å få flere bedrifter til å forplikte seg til å jobbe for en mer sirkulær plastøkonomi ved å øke bruken av resirkulert plast, redusere unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. Bedriftene må årlig rapportere til Grønt Punkt Norge, og de de rapporterer danner grunnlaget for hvem som vil vinne Plastløfteprisen.
– Baner vei
Tidligere vinnere inkluderer Mills, Findus/Trioworld, Orkla/Klar, GodtLevertGruppen og Ringnes.
– Mange leverandører av plastemballasje gjør en viktig innsats for å få ned plastforbruket. Med store FoU-avdelinger har de mulighet til å bane vei for mange mindre aktører og skape ny og mer miljøvennlig presedens innen emballasje. Det trenger vi mer av, sier Johansen.
Dette er vinnerne av årets Plastløftepriser:
Design for gjenvinning
Vinner: Nortura
Nortura har jobbet med en rekke ulike tiltak både på å redusere plast, bruk av resirkulert plast, og design for gjenvinning. I tillegg til å lage en emballasje i kun én type plast, såkalt monomaterial, har de klart å redusere emballasjevekten og derav mengde plast de bruker per produkt.
Økt bruk av gjenvunnet plast
Vinner: Tine
Tine har lenge forsøkt seg frem med en rekke ulike emballasjer for rømme for å komme fram til et produkt som både er gjenvinnbart, og som begrenser bruk av jomfruelig plast. Nå har de landet på å benytte 50% kjemisk gjenvunnet PP i sine rømmebegre, og kan ved hjelp av sin forskning og utvikling bane vei for andre måter å tenke på hva gjelder resirkulert plast til matemballasje.
Reduksjon av unødvendig plast
Vinner: Backe Vestfold Telemark
Når vi snakker om å redusere plastbruken tenker mange først og fremst på emballasje til mat og husholdning. Prosjektet til entreprenøren Backe Vestfold Telemark handler om å kontraktsfeste reduksjonskrav på sine byggeplasser. Det legges opp til god kildesortering både på byggeplass og i brakkerigg, gode returordninger til materialgjenvinning er en selvfølge, det benyttes ombruksemballasje, og det legges generelt opp til minimal bruk av plast. Som eksempel nevnes 161 vinduer levert uten plastemballasje. Ved å sette krav til leverandører og samarbeidspartnere dyttes hele bransjen i riktig retning.
Holdbarhetsprisen- i samarbeid med Matvett
Vinner: BAMA - HoldbarSjekken
BAMA har sammen med samarbeidspartnerne Gartnerhallen, Moltzau Packaging, NNZ, NorgesGruppen, Rema 1000 og Nofima utviklet en kunnskapsbasert testprotokoll for valg av riktig emballasjeløsning for optimal holdbarhet, minimert matsvinn og redusert plastbruk. Dette gir et viktig helhetsbilde, da emballasjens viktigste oppgave er å beskytte maten, samtidig som det bør gjøres med minst mulig miljøpåvirkning. Det finnes mange eksempler på emballasje som kan forvirre forbrukere som ønsker å være miljøbevisste, så prosjektet bidrar positivt ved at også forbrukerforståelse er vektlagt i prosjektet. Håpet er at dette er en metodikk som kan spres i hele bransjen.
