Kompetansebygging og forankring
Det var kunstnerisk leder Solveig Egeland som i 2016 først fikk ideen til å bygge en katedral med plast fra havet. Hennes daværende sjef, biskop i Borg bispedømme Atle Sommerfeldt, falt for ideen og året etter gikk startskuddet for prosjektet i regi av Borg bispedømme.
I 2018 fikk Håpets katedral innvilget sin søknad om støtte fra Handelens Miljøfond. Midlene ble øremerket den innledende fasen av prosjektet som knyttet seg til plast i taket og gjorde det mulig å forske, teste og samle inn plast til produksjonen av katedraltaket. I tillegg har nettverksbygging og kontakt med en rekke samarbeidspartnere vært viktig for å gjøre plastavfallet om til et kunstverk av plast.
I første fase var det kunnskapsbygging og kartlegging som sto på programmet, og selskapet arrangerte en rekke møter med aktører i plastbransjen for å lære, hente innspill og sanke ideer. Samtidig startet forberedelsene til plastinnsamlingen, både ved å etablere et nettverk av samarbeidspartnere og å planlegge selve innsamlingsarbeidet. Håpets katedral utforsket muligheten for å samarbeide med både fiskerinæringen og avfallsnæringen, men så tidlig at de kunne samle inn nok plast med strandryddingsdugnader langs kysten.
Viktig å nå barn og unge
Utgangspunktet for Håpets katedral er et faktum vi alle er godt kjent med: Plast i havet er et betydelig problem. For mange kan slike miljøutfordringer virke så store og uoverkommelige, at det blir vanskelig å se på seg selv som en del av løsningen.
Kunstprosjektet ønsket å vise hvordan de gjennom samarbeid og kreativitet kan bidra til å snu en negativ trend og skape noe sammen. Derfor inviterte de befolkningen inn i prosjektet, med tre hovedmål:
- Oppmuntre folk til å tenke gjennom hvordan ens eget forbruk henger sammen med plast i havet.
- Oppfordre til konkret handling og aktivitet gjennom strandrydding og katedralbygging.
- Bringe mennesker sammen og skape håp og handling for havet.
Strandrydding og testing
Våren 2019 var det klart for fase to, med hektisk aktivitet både langs kysten, i kulissene og ute på Isegran.
I tillegg til taket skulle også inngangspartiet og ulike elementer på plass innendørs, blant annet til utsmykking, lages av gjenbrukt havplast. Nå var det på tide å finne ut hvilken type plast som skulle brukes hvor, og det ble utført en rekke tester for å avklare hvilken type plast som skulle brukes hvor, samt definere størrelse, gjennomskinnelighet, blandingsforhold og lignende. Etter hvert fant de ut at de kunne bruke samme type plast til både taket, inngangspartiet og i utsmykningen.
Håpets katedral har mobilisert kommuner langs både norske- og svenskekysten til innsamling av havplast i egnet kvalitet. Ti kystkommuner i tidligere Østfold, Vestfold og svenske Bohuslen har bidratt til å samle inn fire tonn plast. I tillegg har organisasjonen hatt løpende dialog med nasjonalparkene på Koster, Hvaler og Færder.
Kunnskap og tradisjoner
Kunnskapsformidling, holdningsarbeid og medvirkningsprosesser gjennom skoleworkshops, strandryddinger og innsamling av havplast er en viktig del av prosjektet. Interessen utenfra har vært stor, og Håpets katedral har gjennomført omvisninger og holdt foredrag parallelt med prosjektarbeidet og plastinnsamlingen.
Fredrikstad har lange tradisjoner i båtbygging, og prammen er bygget som en såkalt mølepram, en lekter i tre med spanter av røtter og dekke av plank, nesten som en båt. I forrige århundre var det tradisjon å bygge slike prammer, og Isegran hadde faktisk sitt eget prambyggeri. Ved å bygge katedralen som en tradisjonsbærende mølepram, forsterkes derfor kulturarvperspektivet ytterligere.
Design og testing
I fase tre var det på tide å designe taket, inngå produksjonsavtaler og teste ulike løsninger for å smelte og støpe havplasten om til taklekter. Den ferdig vaskede havplasten ble fargesortert, kappet og kvernet, før den kunne settes i produksjon.
I november i 2019 ble den første prøvestøpingen av fiskekasser gjennomført, og den viste at denne typen plass ga tilstrekkelig god gjennomskinnelighet til det katedralen ønsket i sine takelementer.
Siden oppstart har dugnadsgjengen tilknyttet Håpets katedral lagt ned drøye 11500 dugnadstimer bygging av pram, katedral og tak. Totalt 8-9 tonn plast ble samlet inn, hvorav 4 tonn fiskekasser (drøye 1000 stykker). I dag er taket ferdig bygget, og Håpets katedral jobber nå med å bygge bakveggen. Målet er å få den ferdig før vinteren 2021.
Innviet med FN, kronprinsessen og engelsk kunstskatt
I sommer var det duket for offisiell åpning av katedralen, og det var ingen tilfeldighet at åpningen ble lagt til Verdens miljødag 5. juni.
HKH Kronprinsesse Mette-Marit er katedralens høye beskytter og besøkte katedralen sammen med HKH Kronprins Haakon Magnus noen dager tidligere. Under selve åpningen sendte kronprinsessen en videohilsen. Under innvielsen var også taler fra både lokale og nasjonale politikere, samt representanter for World Wide Fund og FNs miljøprogram. I tillegg deltok blant annet frivillige, sanger Helene Bøksle, Domkirkens jentekor og biskop Atle Sommerfeldt.
En helt spesiell gave fra England ankom også Isegran til åpningen: En bispekåpe laget av plast fra Themsen. Kunstskatten har vært utstilt på British Museum i London, og kunstner Sarah Wilson ville at Håpets katedral skulle bruke den under åpningen.