Marin plastforspøling er et enormt problem i hele verden, også langs norskekysten og på Svalbard. For sjøbaserte næringer som oppdrett og fiske er plast på avveie en stor utfordring. I tillegg er ressursutnyttelsen i bransjen for dårlig. Det var dette Arges AS ønsket å gjøre noe med da de i 2018 opprettet datterselskapet Brontes AS.
Arges produserer plastrør til fiskeoppdrettsnæringen og utbyggere av bredbåndsnett. I oppdrettsanleggene svømmer fisken rundt i merder, mens fôret legges på egne fôrflåter. For å transportere fôret fra flåtene til fisken i merdene, sendes det gjennom antistatiske fôrslanger, og disse slangene er Arges’ viktigste produkt.
Skiftes ut hyppig
Mye av plasten i oppdrettsnæringen skiftes ut hyppig, og det gjelder også for fôrslangene. Vanligvis legger man nye slanger hver gang man setter ut en ny generasjon med fisk, noe som betyr at de erstattes allerede etter halvannet til to år i bruk. Hittil har det vært vanlig å destruere eller grave ned de brukte fôrslangene i deponi, men her så Arges muligheter for en bedre løsning. Det er høy kvalitet på plasten i fôrslangene, og det er snakk om store volum, noe som gjør dem godt egnet til gjenvinning. Arges opprettet derfor datterselskapet Brontes med mål om å gjenvinne de utrangerte fôrslangene fra oppdrettsnæringen.
Samarbeid er nøkkelen
Gjenvinning krever betydelige mengder logistikk, transport og lagring. Arges valgte å konsentrere seg om plastavfall fra havnæringen i Nord-Norge for å holde transportkostnadene nede, og har etablert samarbeid med regionale avfallsaktører som samler inn og leverer fôrslangene til gjenvinningsanlegget i store sekker.
Hos Brontes rengjøres og kappes fôrslangene opp til små ringer. Materialet gjenvinnes deretter til plastpellets, som så brukes som råstoff i nye produkter. Ett av disse produktene er fiberrør - rør som graves ned i bakken for å få bredbåndsnett hjem til hus og hjem over hele landet.
Stoppet nesten opp
Opprinnelig var planen at de fôrslangene skulle kuttes opp, vaskes og sorteres ute hos leverandørene. Selskapet oppdaget imidlertid raskt at plastbitene trengte kraftigere vask før bruk , og de startet da arbeidet med å designe et forbehandlingsanlegg med følgende funksjoner:
Tømming av sekker og vasking av ringer fra oppkappede fôrslanger
Skylling av ringene og utskilling av forurensning
Tørking av ringene og transport til innmating i gjenvinningsanlegget
Sortering og vasking er en av de mest tidkrevende og kostbare delene av gjenvinningsprosessen, og på et tidspunkt så det ut som om hele prosjektet skulle stoppe opp. Det var da de bestemte seg for å søke Handelens Miljøfond om støtte. Som sagt, så gjort. Prosjektet fikk støtte og kunne drives videre.
Vil øke gjenvinningsgraden
I tillegg til å bruke pelletsene i egne produkter selger Arges også plastpellets videre til andre produsenter som ønsker å øke andelen gjenbruksplast i produktene sine. Slik får de enda mer gjenbruksplast i omløp og bidrar til at verdikjeden blir mer sirkulær.
Selskapets mål er å få opp produksjonen av pellets nok til å kunne selge det gjenbrukte råstoffet til en lavere pris enn det markedet betaler for jomfruelig plast. Når gjenbruk gir god økonomi gir det produsentene et viktig insentiv til å satse på en mer bærekraftig produksjon.