Tilbake til prosjektene

Idretten tar ansvar for å bruke og kaste mindre plast

Norges Idrettsforbund har store ambisjoner om å få ned forsøplingen av norsk natur. WWF Verdens naturfond har kompetansen og gjennomføringskraften. Sammen, og med støtte fra Handelens Miljøfond, skal de redusere plastbruken i idretten og gjøre at mindre avfall kommer på avveie.

Et samarbeid som virkelig monner

Norges Idrettsforbund (NIF) har 1,9 millioner medlemmer som løper, hopper, klatrer, kaster, sparker, spiser, drikker, teiper og plastrer. Ofte utendørs. Slikt blir det en del plastavfall av. Noe av dette havner andre steder enn i søppelbøtta.

Nå vil forbundet ta grep og redusere plastforbruket i idretten, både på arrangementer og i den daglige driften. De skal også sørge for at mest mulig av plasten som likevel må brukes, kastes på et forsvarlig sted – og helst resirkuleres og brukes igjen og igjen.

Med seg har NIF fått WWF Verdens naturfond, som har lang erfaring med å jobbe mot plastforsøpling i naturen på global basis.

Kartlegging og konkrete tiltak

Prosjektet – som ble døpt «Plastsmart» og påbegynt i 2019 – startet med at NIF og WWF, med hjelp av fagkonsulenter i Mepex, gjorde en grundig kartlegging av plastbruken i sju utvalgte særforbund: Skiforbundet, Håndballforbundet, Fotballforbundet, Ishockeyforbundet, Fotballforbundet, Seilforbundet og Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Det var et poeng å inkludere idretter av forskjellig karakter, for å sikre at funnene var av praktisk verdi for hele idretten.

Kartleggingen så både på hva slags type plast som brukes, hva den brukes til, hvor mye som brukes, og til slutt hvor mye som havner på avveie.

På denne måten identifiseres muligheter for å redusere bruken av og erstatte unødvendige plastprodukter, forbedre avfallshåndteringen og øke gjenbruk og resirkulering. Alt dette bidrar til det overordnede målet: At plast ikke havner på avveie i naturen.

En sjekkliste til alle

Arbeidet resulterer i en veileder med høy praktisk verdi. Den inneholder en delrapport fra hvert forbund med oversikt over plastbruk i den spesifikke idrettsgrenen, kilder til plast og forsøpling, samt en oversikt over avfallshåndtering. Alle punkter følges opp med tilhørende forslag for tiltak.

Dermed får alle særforbund, lag og klubber som ønsker å starte reisen mot å bli plastsmart, en sjekkliste med tips og triks fra idretten selv.

Noen av tiltakene, blant annet de som handler om utfasing av engangsplast, skal straks testes i stor skala. Det skjer under Para-VM, som går av stabelen på Hafjell og Lillehammer i januar 2022.

Enkel og engasjerende kommunikasjon

Målet er at erfaringene fra «Plastsmart»-prosjektet enkelt skal kunne deles og tas i bruk av alle idrettsglade mennesker i Norge. Derfor jobbes det med å kommunisere funnene på en enkel og engasjerende måte gjennom idrettens egne kanaler.

Et eksempel på dette er en videostory som ble lansert og spredt bredt sommeren 2020. Der forklares tiltak rettet mot engangsplast-forbudet, som er relevant for alle arrangører. Et annet eksempel er et e-læringsprogram som Skiforbundet har utarbeidet til Para-VM, der plastsmarte tiltak har sitt eget kapittel.

På sikt kan en plastsmart idrett ha en enorm effekt både når det gjelder plastbruk, plast på avveie og generell kunnskap om plastproblemet. Ikke minst sikrer det at idretten kan fortsette å bruke naturen som hjemmebane – uten å etterlate negative spor.

Publisert: 30.november, 2021
Sist oppdatert: 14.desember, 2022