Tilbake til prosjektene
Status:

Avsluttet

Nullavfallsprosjekt i Asia tar opp kampen mot plastlekkasjer i naturen

Filippinene og Indonesia har lenge vært utpekt som problemområder for marin plastforsøpling, men det siste tiåret har sivilsamfunnet tatt grep, ved hjelp av opplæring, informasjonskampanjer og samarbeid med lokale myndigheter. Global Alliance for Incineration Alternatives (GAIA) er én av organisasjonene som jobber for å håndtere plastproblemene i Sørøst-Asia.

Resultater
  • 80 landsbyer (20 943 husholdninger) i prosjektet har forbedret avfallshåndteringen gjennom nullavfallsprogrammet.
  • Drøyt 105 000 mennesker har fått informasjon om eller deltatt i prosjektet for å sikre sortering i hjemmene. Metodene som ble brukt var blant annet dør-til-dør opplæring og informasjon på naturlige samlingssteder og -arrangementer.
  • 42 % av de totale avfallsmengdene fra husholdningene havner ikke lengre på deponi, men sorteres hos husholdningene og plastfraksjonene som kan gjenvinnes selges videre til gjenvinning
Prosjektets formål

Forebygge plastforsøpling

Har snudd utviklingen

I dag er Sørøst-Asia hjem til noen av verdens mest suksessrike nullavfallsprogrammer. 16 byer over hele regionen har adressert det høye plastkonsumet, ofte med lokale tilpasninger helt ned på bydelsnivå.

I flere av prosjektområdene forsøkte lokale myndigheter først å oppmuntre, deretter å kreve at både innbyggerne og bydelene eller landsbyene tok et større ansvar for å sortere og håndtere avfallet sitt, men ingen av strategiene ga resultater. Etter at GAIA og Mother Earth Foundation kom og inngikk samarbeid med lokale myndigheter, har det derimot skjedd mye.

Jobber med myndigheter og befolkning

Organisasjonen stilte med medarbeidere til prosjektteamet, satte i gang opptrening i nullavfallshåndtering og støttet lokale myndigheter i arbeidet med å utvikle egne, lokalt tilpassede planer for avfallshåndtering.

GAIA bidro også økonomisk, blant annet ved å finansiere trykking av undervisningsmateriell og innkjøp av makuleringsmaskiner til organiske materialer og plast. I tillegg delte de også ut små tilskudd til bydeler og landsbyer som ønsket å kjøpe kjøretøy eller bygge øko-skur. Disse skurene fungerer som midlertidige lagringsplasser hvor befolkningen kan sette farlig avfall eller små mengder resirkulerbare materialer, som senere samles inn og fraktes til gjenvinning. I noen byer har disse skurene så å si eliminert bruken av åpen dumping eller brenning for å bli kvitt denne typen avfall.

Bedre økonomi, mer involverte innbyggere

Resultatene er imponerende. For eksempel har San Fernando City i den filippinske provinsen Pampanga sett store endringer etter at de innførte nullavfallsprogrammet sitt for fem år siden. For å måle effekten av slike tiltak brukes gjerne begrepet waste diversion rateDette beskriver andelen avfall som ikke ender på deponi. I San Fernando City har denne andelen gått fra 12 prosent til 80,69 prosent siden 2018.

Redusert avfall er ikke bare en besparelse for miljøet. Også på budsjettene merkes besparelsene i den filippinske byen. Der de før brukte om lag 1,4 millioner amerikanske dollar på avfallstransport alene, bruker de i dag 700 000 dollar på nullavfallsprogrammet.

Ifølge GAIA tar husholdningene gjerne en aktiv rolle i avfallssorteringen, bare de får muligheten og kunnskapen de trenger, slik de nå gjør i regionene som har innført nullavfallsprogrammer. I noen av byene er deltakelsen så høy som 95 prosent.

Vil utvide for å øke effekten

Denne typen suksesshistorier gjør at GAIA nå jobber med å oppskalere nullavfallsprogrammet for å nå ut til flere mennesker og øke sitt bidrag til den globale kampen mot plastavfall.

Støtten fra Handelens Miljøfond har GAIA brukt til å redusere plastforbruket og øke både innsamlingen og resirkuleringen av plastavfall i tre områder: Batangas City og Siquijor-provinsen i Filippinene og Bandung i Indonesia. Prosjektet hadde som mål å skape en innsamlingsmetode for avfall som baserer seg på bidrag fra hele lokalsamfunnet. Grunnpilarene er opplæring av dem som samler inn avfallet og informasjonskampanjer rettet mot både privatpersoner, næringslivet og myndigheten. I tillegg bidro midlene til å øke kapasiteten for viktige interessenter, slik at infrastrukturen for håndteringen av avfall blir både praktisk og effektiv.

Innrømmer ulovlig dumping av søppel

Filippinene og Indonesia har litt ulike utfordringer med plast og plastavfall, og siden arbeidet for å redusere dette krever store, systemiske endringer, må løsningene tilpasses hvert lands unike behov.

På Filippinene er problemet først og fremst det enorme og hurtigvoksende volumet på avfallet. Allerede i 2012 produserte landet svimlende 38 000 tonn avfall per dag, og fire år senere var tallet allerede oppe i 40 000 tonn per dag.

I dag bor det i overkant av 109 millioner mennesker på Filippinene, men befolkningen er forventet å nå 142 millioner i løpet av de neste årene. Studier indikerer at dumping av avfall rett ut i naturen er utbredt, særlig i vannmasser som bekker og elver. Dette skjer tross regelverk som forbyr det.

I tillegg har det vist seg å være svært utfordrende for de lokale myndighetene å håndheve anbefalingene og reglene som eksisterer for å sikre en forsvarlig håndtering av avfallet.

Det meste forblir ubehandlet

I Indonesia er hovedproblemet at betydelige mengder av avfall ikke håndteres tilstrekkelig – eller i det hele tatt. Ifølge en rapport fra det indonesiske miljøverndepartementet resirkuleres kun 10 prosent av plastavfallet i landet. 20 prosent håndteres på andre måter. 10 prosent lekker rett ut i hav, elver og innsjøer. De gjenstående 60 prosentene defineres som uhåndtert: 17 prosent dumpes på land, 36 prosent brennes og 9 prosent ender på landfyllinger.

Kapasiteten for å samle inn og håndtere avfallet er i følge GAIA altfor liten, og ifølge Channel News Asia er flere av søppelfyllingen allerede i ferd med å fylles til maksgrensen. YPBB, en av medlemsorganisasjonene i GAIA, har samlet inn data fra nabolaget Bandung, og tallene fra 2017 viser at om lag 63 prosent av husholdningsavfallet kan komposteres, mens 23 prosent kan resirkuleres. Det betyr at så mye som 86 prosent av husholdningsavfallet kan holdes unna søppelfyllingene.

Prosjektinformasjon

Kontaktperson: Edel Sagadal Garingan

Søker:
Global Alliance for Incineration Alternatives (GAIA)
Tildelt:
2500000 NOK
Periode:
2020-2022

Del denne saken og bidra til å sette fokus på det viktige arbeidet som gjøres for å løse plastens miljøproblemer!

Publisert: 04.juli, 2022
Sist oppdatert: 05.juli, 2022

Få siste plast- og miljønytt rett i innboksen!

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta oppdateringer og nyheter om fremgangen vi gjør for å løse plastens miljøproblemer.