190 000 tonn plast i havet
I Rio de Janeiro har den romersk-katolske kirke et sterkt fotfeste. Over halvparten av befolkningen er romersk-katolske og 70 prosent sier at religion er viktig for dem. Som et ledd for å gjøre medlemmene mer miljøbevisste, inviterte ledelsen i kirken Plastic Bank til å utvikle et program for dem, for å lære hvorfor og hvordan minimere havforurensning. Plastic Bank tok utfordringen på strak arm.
Brasil er et land i utvikling, hvor etterspørselen etter forbruksvarer øker, som igjen fører til økt plastproduksjon. I dag er Brasil den fjerde største plastprodusenten i verden, med rundt 6 millioner tonn plast produsert årlig. Dette genererer store mengder plastavfall og 9 prosent av dette, som tilsvarer nesten en million tonn, er feilforvaltet. Det anslås at Brasil alene slipper ut 190 000 tonn plast i havet årlig, som plasserer dem som det 19. mest havforurensende landet globalt. Plastic Bank sitt mål er å bevisstgjøre medlemmene i den romersk-katolske kirken om effekten plastavfallet har på kloden og lære dem å sortere og resirkulere hjemme, samt gi dem en enkel måte å levere plasten til gjenvinning.
Lager og distribuerer undervisningsmateriell om plast
Det romersk-katolske samfunnet i Rio de Janeiro er stort, og kirken har betydelig innflytelse på medlemmene. Dermed har et program for kirken styrken til å skape atferdsendring hos mange, som igjen vil spare byen for store mengder plastavfall.
For å nå målet om å øke bevisstheten om plastforurensning og minske plastavfall som havner i havet, har Plastic Bank tatt i bruk to grep, som henger tett sammen. Den første er en bevisstgjøringskampanje, hvor de har tatt i bruk sosiale medier, kirkens medier, workshops og konferanser for å nå ut til medlemmene av kirken.
De har formidlet plastens effekt på miljøet når den slippes ut i havet, hvordan plasten kan gjenvinnes og brukes på nytt, og lært bort hvordan man kan sortere og resirkulere hjemme. Fokuset har vært på utvalgte nøkkel-menigheter, katolske skoler og universiteter, og katolske ungdomsbevegelser. Det ble utviklet undervisningsmateriell i form av en læreplan for ungdomsgrupper og undervisningsmateriell for skoler. Disse ble gjort tilgjengelig for nedlastning og på trykk. Prester, ledere og samfunnsledere ble opplært i materialet og rapporterte tilbake virkningen av bruken. Gjennom tiden prosjektet har vært aktivt har undervisningsmateriellet blitt forenklet og forbedret.
Belønnes for det de leverer inn
Den andre delen av prosjektet går ut på å gi medlemmene i kirken en måte å sette kunnskapen ut i livet. Plastic Bank har satt opp innsamlingssteder i hver deltakende menighet, hvor medlemmene kan levere plastavfall. Alle som bidrar er registrert i en app, hvor vekten av plasten de leverer inn registreres og som en gulrot blir medlemmene belønnet for mengden de resirkulerer og leverer inn. Fra innsamlingsstedet hentes plasten av Plastic Bank sitt team og selges videre til lokale gjenvinningsstasjoner.
Koronapandemien traff Brasil hardt og ble en utfordring for prosjektet, da kirkene ble stengt for store samlinger, og mennesker utelukkende kunne samles i små grupper. Som et resultat av dette har store deler av formidlingen og kommunikasjonen foregått i digitale kanaler og via nettbaserte løsninger som Zoom. For å skape større muligheter utvidet prosjektet til flere skoler, samt skoler og kirker i en naboby.
Nådde ut til 70 000
Til tross for utfordringene klarte Plastic Bank å mobilisere 22 sokn og 8 skoler, som inkluderer at de nådde ut til omtrent 70 000 mennesker. Sammen samlet de inn omtrent 42 tonn plast som ble sendt videre til gjenvinning. De gode resultatene fra prosjektet har gitt Plastic Bank muligheten til å overføre deler av det til skoler og kirker i Filippinene, samt til moskeer i Indonesia. Ved å fortsette dette arbeidet økes bevisstheten rundt plast og miljø, og stadig flere kilo og tonn med plast samles inn og blir brukt på nytt.