Fiskerirelatert plast havner i havet på grunn av vær og vind, ved reparasjon på dekk eller på grunn av mangelfulle rutiner. Marint plastavfall har alvorlige konsekvenser for liv på land og under vann, og påvirker selve inntektskilden til fiskerflåten negativt. Men fiskerinæringen er også en viktig del av løsningen.
Derfor samarbeider Norges Fiskarlag med Handelens Miljøfond om en kampanje som tydelig viser at hver lille stump med plast som havner i havet er et stort problem. Se filmen her.
Slik reduserer du forsøplingsrisikoen på fiskebåten
Vit hva som blir med ut så dere får det med hjem.
Ha godt sikret avfallsbeholder, som en rekekurv eller striesekk, tilgjengelig på dekk
Om mulig, vend deg bort fra garnhaugen når du skal kappe
Plast i havet er et stort problem. Fiskere er en viktig del av løsningen. Les mer om hvordan du kan bidra i artiklene under.
Sammen om problemet
Fiskarlaget og Handelens Miljøfond har gått sammen for å øke bevisstheten om plastforsøplingsproblemet fra fiskerinæringen. Fiskarlaget har allerede fått på plass en handlingsplan for hvordan de skal ta tak i næringens forsøplingsproblem. Neste steg er å informere om omfanget av problemet som et tiltak for å forhindre at taustumper og avkapp ikke havner over bord.
Bli kjent med problemet med plast i havet.
I dag er det store forskjeller mellom havnene. Miljødirektoratet gjennomførte i 2021 en høring der de foreslo å bytte dagens Fishing for Litter-løsning med et sorteringssystem i alle norske havner. Dette er foreslått finansiert over et generelt avfallsgebyr, som både skal inkludere oppfisket avfall og eget avfall. Utformingen av ordningen er under utredning nå, og vil trolig komme på plass i løpet av 2023.
Mye fiskerirelatert plast går tapt i havet på grunn av uhell. Garn setter seg fast, og merkebøyer kan kuttes av propeller eller bli revet av i hardt vær. I noen tilfeller har fiskebåten mangelfulle rutiner som fører til at plast kommer på avveie. I andre oppfattes kanskje ikke problemstillingen som viktig nok?
Vit hva som blir med ut så dere får det med hjem.
Ha godt sikret avfallsbeholder, som en rekekurv eller striesekk, tilgjengelig på dekk
Om mulig, vend deg bort fra garnhaugen når du skal kappe
I en kartlegging gjennomført i Lofoten fant man at 77 prosent av plastavfallet man kunne gjenkjenne, stammet fra Norge. Samtidig var det kun 10 prosent det var mulig å identifisere opphavet til, så det er store mørketall. Det det derimot ikke er noen tvil om er at Norge er med å bidra til det marine plastproblemet. I en kartlegging gjennomført av Fiskeridirektoratet estimerte de at norske fiskere alene bidro med 380 tonn plastavfall i havet hvert år. Vi har en jobb å gjøre, også her i Norge.
Holdningene er langt bedre enn de var, men vi har fortsatt en vei å gå. I en holdningsundersøkelse gjennomført av PwC for Fiskeridirektoratet oppgir 1 av 10 fiskere at de ikke anser tap av redskap som forsøpling. 2 av 10 anser heller ikke slitasje på redskap og utstyr som forsøpling. Det står i skarp kontrast til det faktum at garn, not og taustumper er noe av det vi finner mest av, når vi rydder langs norskekysten.
Og selv om majoriteten av fiskerne oppgir at de sjelden bidrar til at avkapp havner på sjøen, svarer 1 av 10 at de alltid eller ofte lar avkapp gå på sjøen. Mange bekker små blir en stor å, og alle de de små bitene med avkapp blir til et stort miljøproblem over tid. Det problemet er det bare fiskerne selv om kan løse ved å ta bruk ny kunnskap, bedre rutinene sine og vise nye holdninger til egen plastforsøpling.
En stor felles innsats
I sommer lanserte Marfo, sammen med Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket kampanjen “Hei, har du mista noe?”, med fokus på forsøpling fra fiskeredskap. Se kampanjen her.