Norge

Fast fashion: Planetens siste skrik? er en minidokumentar som forklarer hvordan vårt overforbruk av klær påvirker miljø, dyr og mennesker. Den begynte som en undervisningsfilm, skreddersydd for ungdomsskole og videregående skole, men endte opp som noe som burde være pensum for alle.

Det er ingen som vet med sikkerhet hvor mye plastavfall som befinner seg på havets bunn, men kanskje utvikles det nå teknologi som på sikt kan gi oss svaret. Skarv Technologies har fått støtte fra Handelens Miljøfond til å utvikle programvare for gjenkjenning av marint avfall under overflaten.

Nordmenn bruker 30–50 millioner liter spylervæske årlig, og det meste av det som selges distribueres i poser eller dunker av plast. Rensikt erstatter engangsbeholdere med store dispensere, slik at kunden selv kan fylle på, uten bruk av engangsplast. Etter en vellykket pilot skal løsningen nå spres til flere deler av landet.

Trøndelagbaserte CTM Lyng utvikler nå en serie LED-lyskilder basert på gjenvunnet materiale, i hovedsak plast. Med støtte fra Handelens Miljøfond skal de gjøre plastavfall om til lysprodukter, designet for et langt og bærekraftig liv.

Kunstgressbaner er en av de største kildene til mikroplast i naturen. Nå har det norske selskapet Parkmaskiner AS funnet en måte å samle opp og gjenbruke gummigranulatene på, slik at forurensingen så godt som elimineres.

En forutsetning for å gjøre noe med plastkonsumet er å finne gode bruksområder for resirkulert plast. Åndalsnes-baserte Plasto har gjort nettopp dette. De fikk støtte til å lage høykvalitets handlekurver og handlevogner av marint plastavfall, og de første havhandlekurvene er allerede ute i butikkene.

Norges fantastiske kystlinje nytes av stadig flere. I 2020 passerte Norge én million fritidsbåter, og engasjementet har bare økt under pandemien. Men båtlivets gleder har også konsekvenser for natur og miljø. Det vil Fjord Tech Solutions gjøre noe med.

Vi handler stadig mer på nett, og forbruket av plast og klimagassutslipp øker i takt. Packoorang kan sitte på en viktig del av løsningen på miljøproblemene: Gjenbrukbar emballasje for netthandel.

Problemet med plastavfall som kommer på avveie fra oppdrettsnæringa, kan bare løses ett sted: Ute på merdkanten. Nå skal de som jobber i næringa bli kurset i hvordan de unngår at søppel havner på havet. Opplegget lages av Miljøstiftelsen Bellona, sjømatselskapet Grieg Seafood og NTNU.

Altabaserte Arges tar i bruk kortreiste fôrslanger fra oppdrettsnæringen som innsatsfaktor for å lage nye plastrør. Handelens Miljøfond har støttet byggingen av et forbehandlingsanlegg til å vaske, skylle og tørke brukte fôrslanger, og gjøre dem klare til gjenvinning.

Telemark-baserte Oldroyd har utviklet teknologi for å ta i bruk gjenvunnet plast i vannsikringsmembraner for tunnelinnredning og byggkonstruksjoner. Støtten fra Handelens Miljøfond har fått fart på investeringene og utvikling av nye produkter.

Norges Idrettsforbund har store ambisjoner om å få ned forsøplingen av norsk natur. WWF Verdens naturfond har kompetansen og gjennomføringskraften. Sammen, og med støtte fra Handelens Miljøfond, skal de redusere plastbruken i idretten og gjøre at mindre avfall kommer på avveie.

Når en skal redde miljøet, må pisken noen ganger fram. Men Sneipfritt er et tiltak for renere gater som utelukkende handler om gulrot: De populære askebegrene som lar deg stemme på et morsomt dilemma med sneipen eller snusen. Den havner dermed trygt i søpla, i stedet for på bakken.

På Isegran i Fredrikstad har det de siste tre årene vokst frem et helt spesielt byggverk. Taket til den livssynsnøytrale katedralflåten Håpets katedral er laget av resirkulert plast fra havet, og frivillige i ti nærliggende kommuner langs både norske- og svenskekysten har bidratt med strandrydding og dugnadsarbeid.

AutoGlove vil revolusjonere måten vi bruker engangshansker på. Maskinen gjør det trygt, hygienisk og enkelt å ta hanskene av og på, og vil spare miljøet for enorme mengder plastavfall. Nå skal selskapet bak nyvinningen gjøre produktet både rimeligere og mer tilgjengelig, takket være midler fra Handelens Miljøfond.

Looping ønsker å redusere bruken av engangsplast i byggebransjen og har utviklet slitesterk gjenbruksemballasje som er både enkel og rask i bruk. Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og har som mål å bidra til en utfasing av engangsplast i bransjen.

Roboten PortBin er utviklet av Spilltech AS i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å samle inn plast og annet søppel på havoverflaten. Selskapet har mottatt midler fra Handelens Miljøfond for å videreutvikle roboten og gjøre den kommersielt tilgjengelig.

Det er viktig at læring rundt miljø og miljøvern starter tidlig. Forestillingen “Fisken & plasten” er et forebyggende barneteater mot plast i havet for barn i alderen 1-6 år. Teateret skal engasjere og hjelpe barna med å ta vare på livet i havet. Med pedagogisk formidlingsform og alderstilpasset budskap får barn i hele Sør og Midt-Norge lære om plastforsøpling i havet, og hva barn og voksne kan gjøre for å løse problemet.

Jo flere som er bevisst og har kunnskap om plastens påvirkning på naturen, jo mindre plastforsøpling vil havne på avveie. En kunstner, et idrettslag og elever ved Averøy ungdomsskole har plukket plast og laget miljøskulpturen Plastkrabben. Plastkrabben er plassert ved turistperlen Atlanterhavsveien, og påminner de mange tusen besøkende at plast aldri forsvinner helt. Viktig budskap fortelles om og om igjen.

Festivaler er storforbrukere av engangsemballasje, og bruker store ressurser på å rydde opp søppel under og etter arrangement. Som en av Norges største familiefestivaler, ønsker Sommerfesten på Giske å motivere publikum til å plukke plast i naturen. Som den første festivalen i verden, har de innført betaling av inngangsbilletten med plastsøppel.

Mengder med fiskeredskap mistes i havet hvert år, som dreper fisk og andre dyr i mange år når de blir liggende. ResqUnit skal hjelpe fiskerne å finne fiskeredskapet igjen ved hjelp av en rund og gul flottør. Flottøren flyter opp til overflaten dersom redskapet blir liggende for lenge i havet, og slik vil det enkelt hjelpe fiskerne å finne hvor redskapet ligger og kan dra det opp.

Lillestrøm Sportsklubb (LSK) ønsker å ta opp kampen mot plastforsøpling. Fotballen samler store mengder folk, og er en effektiv kanal for å nå ut til mange. LSK skal ta rollen som miljøambassadør i Fotball-Norge, rydde Øyeren og Nitelva for plast, ha hjemmekamper med solid miljøstempel, oppgradere kildesorteringssystemet på Åråsen, spille med grønt kapteinsbind, og utfordre publikum og samarbeidspartnere til å gi alt for miljøet.

Plast og taurester truer fuglelivet langs kysten vår. Ryddeaksjonen “Før fuglene kommer” er en landsomfattende ryddeaksjon som sørger for søppelfrie hekkeområder før fuglene kommer.

Spøkelsesfiske er et stort problem på norskekysten og i hele verden. Tusenvis av fiskeredskap som folk har mistet eller glemt står i årevis og dreper fisk og bunndyr fordi redskapet er laget av plast som ikke blir brutt ned. Havforskningsinstituttet (HI) skal stille med forskere, og sammen med dykkere, lokalbefolkningen og selskapet Green Bay AS skal de rydde havbunnen i Raet nasjonalpark i Agder. Målet er null spøkelsesfiske i parken.